Nå kan nesten alle som klarer å filme deg på gaten, finne ut hvem du er

En polsk tjeneste gir hvem som helst muligheter selv ikke politiet får bruke. Nå vil EU regulere ansiktsgjenkjenning kraftig.

Et bilde tatt av en privat drone som flyr forbi, kan være nok til at hvem som helst kan hente ut identiteten din. Politiet har ikke lov til å gjøre det samme. Foto: Zhuravlev Andrey / Shutterstock / NTB

  • Per Kristian Bjørkeng
  • Anders Veberg
Publisert Publisert

Selv ikke politiet får bruke automatisk ansiktsgjenkjenning til å kjenne igjen folk på gaten. Ikke engang etter et drap eller en terrorhandling.

Det er nemlig en viktig menneskerett å kunne bevege seg fritt uten å bli identifisert.

Men nå kan privatpersoner gjøre det selv politiet er forhindret fra, skriver Aftenposten. Den vesle polske tjenesten Pimeyes kan identifisere nesten hvilket som helst ansikt på et bilde. Hvem som helst kan laste opp bilder til betaltjenesten. Da Aftenpostens to journalister forsøkte å søke med tilfeldige bilder av våre egne ansikter, klarte Pimeyes å finne ut hvem som var på bildet i begge tilfeller.

Nå vil EU regulere slike tjenester mye strengere.

Gjør privat sporing mulig

Se for deg at en sjalu ekskjæreste vil finne navnet på eksens nye flamme. Alt som trengs er et bilde av den nye kjæresten som kommer eller går.

Teoretisk er det også mulig for en ondsinnet person å ta bilder av folk som er på vei ut fra medisinsk behandling de helst ville holdt for seg selv.

Så lenge det finnes et bilde med navn av vedkommende på internett, er dette nå en enkel jobb. Ifølge det tyske nettstedet Netzpolitik er hele 900 millioner mennesker søkbare på nettet via Pimeyes. Det gjelder også veldig mange nordmenn.

På en brøkdel av et sekund søker Pimeyes gjennom hundrevis av millioner av ansikter og finner riktig resultat. I Aftenpostens tester var tjenesten svært treffsikker. Den traff på riktig person selv om forskjellige bilder med ulik belysning ble brukt til å søke med.

Pimeyes vet at det de gjør, er kontroversielt. Men de profilerer seg selv som en tjeneste for dem som vil styrke sitt eget personvern. Overfor Aftenposten hevder selskapet at poenget er å finne ukjente bilder av seg selv. Slik kan man forsøke å rydde vekk bilder av en selv som ikke burde ligge ute på nettet. Det er likevel lett å søke på tilfeldige ansikter, og dermed bruke den samme tjenesten til å overvåke tilfeldige forbipasserende.

Datatilsynet: – Må benyttes varsomt

Datatilsynet har ikke undersøkt tjenesten ennå. Fungerende seksjonssjef for private tjenester, Ida Småge Breidablikk ser likevel problematiske sider ved at du kan bruke hvilket som helst ansikt i Pimeyes. Tjenesten har nemlig ikke noe system for å verifisere at brukerne bare søker på seg selv. Dermed kan de like gjerne identifisere ekskjærestens nye flamme eller hvilken som helst annen person.

– Dersom det ikke er bygd inn noe system for verifisering, så er misbrukspotensialet større. Det er mer problematisk, sier Breidablikk.

– Opplysninger som er uløselig knyttet til oss som personer, for eksempel ansiktene våre, må benyttes ekstra varsomt, sier Ida Småge Breidablikk i Datatilsynet. Foto: Datatilsynet

Pimeyes vedgår overfor Aftenposten at de ikke identifiserer hvem som laster opp et foto. De gir deg heller ikke en ferdig mappe med navn og nummer til personen på bildet du lastet opp. Men dersom du betaler, får du se hvor bildet er brukt. I mange tilfeller er det da enkelt å finne ut hvem som er på bildet.

– Opplysninger som er uløselig knyttet til oss som personer, for eksempel ansiktene våre, må benyttes ekstra varsomt, sier Breidablikk.

Nye EU-regler kan stramme inn

Nylig avslørte Buzzfeed News at kontroversielle Clearview AI brukes av en lang rekke offentlige organer og bedrifter i USA. Clearview fungerer omtrent som Pimeyes, men søker også gjennom sosiale medier. Justisdepartementet, immigrasjonsmyndighetene og Walmart står alle på listen over brukere.

Nylig avslørte samme avis at tusenvis av politibetjenter fikk gratis tilgang til Clearview. Det europeiske personvernrådet har også uttalt seg kritisk om tjenester som Clearview AI. Forskjellen er at Pimeyes ikke bare er tilgjengelig for myndigheter og store bedrifter, men for alle.

Samtidig er politiet i Detroit saksøkt av en mann som mener han ble arrestert på feil grunnlag etter å ha blitt gjenkjent automatisk.

Denne uken legger EU frem et omfattende lovforslag for regulering av kunstig intelligens.

Myndigheter og storselskaper tas hardere

Et utkast til forslaget ble lekket i forrige uke. Det har Aftenposten har fått tilgang til. Basert på utkastet vil ikke en tjeneste som Pimeyes nødvendigvis bli forbudt, tror Luca Tosoni. Han er stipendiat ved Institutt for privatrett på Universitetet i Oslo. I første omgang sikter EU mot teknologi som kan misbrukes av myndighetene og store selskaper.

– Ansiktsgjenkjenning er et hett tema, blant annet på grunn av etterforskningen av Clearview. Debatten rundt kan påvirke annen teknologi. Det kan skape diskusjon i parlamentet. Men om det ender i regulering, er ren spekulasjon, sier Tosoni.

Pimeyes, som er mer tilpasset privatpersoner, blir ikke nødvendigvis forbudt. Men det kan reguleres strengere. Tosoni understreker at det fortsatt er flere år før dette ender opp som faktisk lovgivning.

Brudd på de nye AI-reglene kan komme til å gi saftige bøter: Inntil 20 millioner euro eller 4 prosent av omsetningen fra året før, alt etter hva som er høyest.

Ansiktsgjenkjenning er et hett tema, sier Luca Tosoni. Han er stipendiat ved Institutt for privatrett på Universitetet i Oslo. Foto: Emilio Timpanaro

– Vi beskytter personvernet

Selskapet Pimeyes svarer på Aftenpostens henvendelser på e-post, men ledelsen vil ikke oppgi sin egen identitet. Startupen Pimeyes ble etablert i 2017 og kjøpt opp av Facial Recognition Ltd i 2019.

Ledelsen vil ikke si noe om hvor mange kunder selskapet har, eller hvor mange ansikter som nå ligger i basen. Det eneste de opplyser er at nøyaktigheten i søket er på 90 prosent. Talspersonen hevder at selskapet er først i verden med å gjøre ansiktssøk tilgjengelig for alle.

– Vi mener at alle har rett til å finne seg selv på nettet, og til å beskytte sitt privatliv og sine bilder. Det er nødvendig å demokratisere ansiktsgjenkjenning. Dette bør ikke bare være tilgjengelig for store selskaper og myndigheter. Vi er stolte over å kunne si at vi har hjulpet tusener av vanlige folk med å finne sine illegalt brukte bilder og beskytte personvernet sitt, skriver talspersonen.

Selskapet påpeker at brukerne må akseptere vilkår der de går med på å bare bruke bilder av sitt eget ansikt, og at det er viktig for dem at brukerne ikke overser vilkårene. Samtidig vedgår Pimeyes at det ikke lagrer bilder av den som gjør søket, og at det er teknisk mulig å søke med bilder av hvem som helst. Selskapet identifiserer nemlig ikke folk på noen som helst måte, ifølge den anonyme talspersonen.

Publisert
BT anbefaler

Her brytes korona­reglene: – Svært alvorlig

Arbeidstilsynet har avdekket brudd på koronaregler i nærmere en fjerdedel av tilsynene i Vestland i år.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Slik så det ut i Nygårdsparken i morges

  2. Koronamedisin fra Bergen effektiv mot alvorlig sykdom

  3. Flere ulykker med sparkesykkel

  4. Her blir festdagen avsluttet

  5. – Kommunen er på ville veier i Eidsvåg

  6. I dronningens fotspor: Krevende rundtur i mektig landskap