Fremad i alle retninger

Sahg nekter å stå stille på sitt nye album, de vet bare ikke helt hvor de er på vei.

Publisert Publisert

VIDERE: Sahg presser seg videre med sitt nye album "Memento Mori", ifølge BTs anmelder. Foto: Anna-Julia Granberg

  • Petter Lønningen
iconDenne artikkelen er over tre år gammel
4 av 6 hjerter

Bergenske Sahg har overlevd mange utskiftninger og stilskifter siden oppstarten i 2004. Fra blytung stonerrock, via smått psykedelisk doom til seig, progressiv heavy metal; Sahg har alltid vært i utvikling.

Kvaliteten på utgivelsene har variert en smule, men albumene har aldri vært kjedelige. Med «Delusions of Grandeur» (2013) tok bandet endelig skrittet fullt ut og fikk forløst sitt fulle potensial, men med nytt mannskap i form av Mads Lilletvedt (Hellish Outcast) og Ole Walaunet (Grimfist, The Batallion) er det imidlertid klart for nok et hamskifte. Det lykkes sånn delvis.

Les også

Svartmetallens mest karismatiske frontmann er tilbake for fullt

Det første som slår en når en lytter til «Memento Mori» er hvor moderne det låter. Komposisjonene, riffingen og vokalbruken smaker som før av klassisk doom metal à la Black Sabbath og Pentagram, men lydbildet er klokkeklart og skarpt. Graver en dypere, finner man spor etter så vel grunge som viking metal og klassisk heavy metal i melodilinjene.

De mer psykedeliske, nedtonede partiene er bittersøte og suggererende («(Praise The) Electric Sun» er kanskje deres vakreste låt til nå), men de tyngste riffene låter som rytmiske fjellskred.

«Memento Mori» er en modig og søkende plate. Vi skal alle tross alt dø en dag, og det virker som om bandet har brukt dette som inspirasjon til å utforske så mange ulike retninger som mulig mens de ennå har tid.

Doom-sjangeren sett under ett har ikke utviklet seg nevneverdig siden Black Sabbath slapp løs djevelens intervall for første gang i 1970. Sahg våger derimot å presse seg selv stadig videre, om enn uten å vite nøyaktig hvilken kurs de er på.

Publisert