Vil ta livet av Sundt-nissene

«Frikshow» og «elendig underholdning for barn» mener teatereksperter om Sundt-nissene.

Publisert Publisert

Desember i Bergen er ensbetydende med nissedans, eventyr og sang i vinduene på Sundt-bygget. Sånn har det vært siden begynnelsen av 50-tallet, og fremdeles strømmer både voksne og barn til for å se. Noen reiser til og med langveisfra for å se de tradisjonsrike nissene.

— Dessverre, sier kunstnerisk leder i Bergen Byspill, Solvei Stoutland.

— Jeg husker at jeg så nissene som barn. De som tar med ungene i dag er gjerne voksne som selv har sett Sundt-nissene og vil gjenskape denne opplevelsen for sine barn. Så tar de dem med for å se vanskapte, pukkelryggede nisser med overdimensjonerte ansikt og som ser ut som om de har armene ute av ledd. Det minner mest om et frikshow, fortsetter hun.

Vil gi vinduet videre

Hun får støtte av kunstnerisk leder i Vestlandske Teatersenter, Steinar Thorsen.

— Dette er et typisk bergensfenomen; vi er glade i tradisjoner og det er bra, men Sundt-nissene er noe forsteinet, mener Thorsen, som tror folk kommer for å se Sundt-nissene først og fremst fordi vi mangler gode alternativer for barn i Bergen.

Thorsen og Stoutland tar begge til orde for å fjerne Sundt-nissene slik de er i dag, og gjøre noe nytt i vinduet på Sundt.

— Vinduet er absolutt en bra arena, men Sundt-nissene formidler ingenting. De har ikke karaktertrekk. Det er bare møl, men helt ufarlig, mener Thorsen.

Stoutland derimot, synes ikke ufarlig underholdning er ufarlig.

— Det aller farligste er ufarlig underholdning. Da handler det bare om kommersialitet og konsum! Hva med å våge å gi noen gode scenekunstnere muligheten til å gjøre noe spennende i vinduet? Få noen til å spille «De tre bukkene bruse» i vinduet i stedet? Fornye seg litt? spør Stoutland.

De to teaterlederne ser begge verdien i å gi ungene noe som ikke er animert og går i fullt tempo, som det meste annet barn tilbys av underholdning i dag.

— Sundt-nissene er en fin motvekt til Coca-Cola-nissen, og de inni draktene gjør så godt de kan ut fra draktene og rammeverket. Men kunstnerisk, formidlingsmessig og pedagogisk sett har dette ingen verdi. Tenk å heller hyret inn Dukkenikkerne eller Bergen Byspill til å lage figurteater her, foreslår Thorsen.

— Det ville blitt dyrere, men ikke vesentlig mye dyrere, argumenterer han.

Ikke imponert

Senterleder for Sundt, Geir Kaland, har ingen planer om å gi Sundt-nissene sparken.

— Vi ønsker å holde fast ved tradisjonen, og jeg synes figurene er festlige. Vi vil ikke gi vekk vinduet til noe helt annet, men hvis det er snakk om noe i tillegg til Sundt-nissene mottar vi gjerne forslag og ideer, sier Kaland.

Thorsen og Stoutland er ikke like interessert i å la nissene leve.

— Nei, vi må komme oss videre, konkluderer Solvei Stoutland.

— Ja og nei. Jeg blir flau og ille berørt kunstnerisk sett når jeg ser Sundt-nissene. Tradisjoner lager en felles identitetsplattform, og alle bergensere vet hva Sundt-nissene er, men tradisjoner kan fornyes, sier Steinar Thorsen.

— En kan jo umulig unngå å kjenne til Sundt-nissene, for de har jo vært der i over førti år. Det imponerer ikke meg i det hele tatt, fyrer Stoutland løs.

Teaterlederne tror egentlig ikke noen ville savnet Sundt-nissene dersom de forsvant. Til tross for at det ble ramaskrik da de forsvant for noen år siden.

— Ja, men hvem kom de ramaskrikene fra? Det var jo de gamle tantene som vil ha alt som det alltid har vært. Jeg blir så sliten av at vi aldri kan røre tradisjoner i denne byen, avslutter Solvei Stoutland.

NISSEOPPRØR: Kunstnerisk leder i Bergen Byspill, Solvei Stoutland. og kunstnerisk leder i Vestlandske Teatersenter, Steinar Thorsen går knallhardt ut mot Sundt-nissene.

TRADISJON: Disse nissene har danset i Sundt-vinduet siden 1950-tallet. Foto: Odd Mehus

Publisert