Fargerik Schönberg

Flott Schönberg-fortolkning, men skuffende solist.

Denne kvelden åpnet riktig majestetisk med Bruckners «Salme 150». Bergen Filharmoniske Kor stemte i med kraft og overbevisning fra første «Halleluja». Koret har en velbalansert klang, men en nesten overtent tenorrekke hadde en tendens til å stikke seg ut og stjele for mye av oppmerksomheten. I et lite soloparti fikk vi også stifte bekjentskap med Hilde Veslemøy Hagens nydelige sopranstemme.

Så var det duket for Beethovens 3. klaverkonsert. Verket har som Janus to ansikter, ett vendt mot Haydn og Mozart, ett mot Beethovens senere utvidelser av form— og uttrykksregisteret. Dirigent Joseph Swensen hadde valgt en sober, wienerklassisk vinkling på Beethoven med vekt på oversiktlighet og presisjon. Dette fungerte fint.

Solist Stephen Kovacevich var dessverre skuffende. Særlig første og siste sats manglet sprut og energi. Kovacevich hadde også en lei tendens til å grøte til alle brutte akkorder med ekstensiv pedalbruk. Disse uklarhetene i spillet gjorde også sitt til at timingen mellom solist og orkester ikke var optimal. Et renskåret og andektig ekstranummer med en av Beethovens bagateller for piano løftet inntrykket noe.

Schönbergs symfoniske dikt «Pelleas und Melisande» er et verk som krever noe av både lytter og utøver. Ikke på grunn av tonespråket, som kan betegnes som svevende tonalt, men fordi det er vanskelig å gripe strukturen i verket. Men her hadde Swensen og BFO gjort et flott stykke arbeid. Ikke minst fikk orkesteret frem alle de fargerike detaljene i Schönbergs orkestrering. I BFOs fremførelse fremsto «Pelleas und Melisande» som et billedrikt og pulserende verk, der en rekke tablåer med ulik klangfarge liksom følger på hverandre som bølger.

ANMELDT AV GEIR REGE