Quart-åpning med bergensk solskinn

Selv ikke en overivrig stormsky klarte å holde solen fra festivalåpning i Kristiansand i går.

  • Lars Holger Ursin
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 16 år gammel

Klokken tre ser det imidlertid ikke bra ut. En sky av det intenst lumske slaget er i ferd med å fylle hele himmelen over Kristiansand. Og ikke mange tonene etter at Sissy Wish endelig har fått starte lydsjekken, høljer det ned. Bandet skynder seg å dra utstyr vekk fra den plaskende scenekanten, og dekke resten med presenninger.

Snek seg innpå Morissey

— I sted var det singlet og solkrem, sukker Siri «Sissy Wish» Wålberg. Lydsjekken er allerede kraftig utsatt, siden ingen hadde fortalt noen at kveldens hovedattraksjon, Morrissey, ville ha navnet sitt i digre, lysende bokstaver bakerst på scenen. Og så lenge de ble bygget, kunne ikke Siri og bandet sjekke at mikrofoner virket og gitarer var stemt.

— Men det går sikkert bra. Det er jo så fett, egentlig, å komme her før bokstavene... jeg var i ferd med å lure meg inn hos ham backstage. Men så kom det noen, gliser hun.

Historien om Sissy Wish i korte trekk: Siri Wålberg hadde en drøm om å lage popplater. En dag pakket Siri kofferten, dro til Bergen, og fikk hjelp av broren sin, som spilte i bergensbandet Sister Sonny, til å lage plate. En plate som vakte oppsikt, fikk mye radiospilling, og solide kritikker.

Forskjell på folk

Etter lydsjekken, eller det som ble av slikt, er det selvfølgelig opphold igjen. Bandet samles backstage. Et digert telt med gardiner til vegger. Siris rom har akkurat plass til henne, fem musikere, en teknikere og et par hjelpere, et bord med snacks, som tømmes fort, og Sørlandets mest bråkete kjøleskap. Det tøffer av gårde på stedet hvil, som en snekke som har kjørt seg opp på stranden. Den intense duringen krydres med lyden av feite, sørlandske regndråper som har begynt å plaske på teltduken igjen.

Innerst i teltet har luksusdyret Morrissey fått kremrommet, med plass til stor garderobe, og et eget, privat toalett rett utenfor.

— Dessuten har han fått kjøleskapet som ikke bråker, påpeker Siri. Og plutselig er det blitt helt stille. Regnet har gitt seg igjen.

— Nå er det så stille her at jeg vet ikke hvor jeg er. Jeg kunne nesten vært hjemme, sier Siri. Ikke at det er å forakte. Bedre enn å svare på det samme spørsmålet fra journalister hele tiden. Hvordan er det å åpne Quartfestivalen.

— Men jeg synes det er helt kurant å svare på sånne spørsmål, påpeker hun.

— Du som hinter om at jeg har sittet inne. Som jeg har prøvd å holde skjult for foreldrene våre så lenge... jeg har ikke det, altså, sier Stig.

— Men du vil gjerne, svarer Siri.

— Ja, jeg har et ønske om det. Hei, hva er det du sitter og skriver for noe? Skriver du dette?

45 minutter sharp

Siri ler av ertingen, men stirrer snart litt fjernt ut i intet. Hun skvetter til og titter ut når noen beveger seg mot Morrisseys ende av teltet.

— Å ja... du er norsk, sier hun, tydelig skuffet til stakkaren. Ingen engelsk pophelt denne gangen heller. I stedet er det regnet som kommer plaskende igjen.

— Jeg fatter ikke at det går an. Det er jo bare én sky, hevder bror og trommis Stig Wålberg. Han har en teori om at den samme skyen sirkulerer rundt festivalområdet på Odderøya.

— Vinden har jo snudd tre ganger, det må jo snart være tomt, sier han fortvilet.

— Tenk om det hadde begynt å regne sånn når vi spilte, hva skulle vi gjort da, sier Siri. Hun har fått 45 minutter til rådighet. Spiller hun i 46, kutter de strømmen, har de fortalt henne.

— Jeg har lært at det er lurt å snakke mye mellom låtene. Men det blir det ikke tid til nå, sukker hun.

— Hvor har du lært det? I et sånt musikerblad fra TONO? «Ti lure triks for deg som skal spille konsert», erter gitarist Pedro Carmona-Alvarez.

Nyforelsket i ny skjorte

En drøy halvtime før konserten skal begynne, er alle på plass. Unntatt gitarist Stein Urheim. Pedro er bekymret for at han har sovnet et eller annet sted.

— Han har nettopp fått seg dame. Er nyforelsket og helt fjern, forklarer Stig.

Fem minutter senere er Stein på plass. Med nyinnkjøpt skjorte på. Noen legger merke til at det ikke har regnet på en stund. Og mirakelet har skjedd: Solen begynner å titte frem. Siri og bandet løper opp på scenen, dytter utstyr tilbake på plass, trekker vekk presenninger og tørker vannet av den klissbløte scenen. Kvart over fem, på slaget etter programmet, åpner Sissy Wish Quart-festivalen 2004. Og jammen tar ikke Siri seg tid til å prate masse mellom låtene også.

— Det er så bra om været bare kunne holde, for det så dårlig ut en stund at det skulle regne inn på scenen men så fikk vi det tørket opp og nå har det snudd en helt annen retning og det er så fiiiint, babler Siri. Og stråler litt, hun også.

Publisert
  1. Musikk
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent

Les videre

  1. Svart humor fra slitne nordirer

  2. Litt for beskjedent

<b>ÅPNET QUART:</b> Bergensbaserte Siri «Sissy Wish» Wålberg fikk æren av å åpne Quart-festivalen på tjuvstarten i går. Foto: KJELL INGE SØREIDE

BT anbefaler

Mathilde vant Idol Jr. og ville satse på musikk. Så fikk hun diagnosen som endret livet.

I nesten tre måneder var Mathilde innlagt på psykiatrisk avdeling for barn og unge på Haukeland.

LES SAKEN