Fjellvettregel nr. 2
Energisk film om dramatisk livskamp
Denne artikkelen er over 12 år gammelI Norge får vi fjellvettreglene inn med teskje. Om de har tilsvarende regler i USA, var nok ikke Aron Ralstons typen til å bry seg særlig om det da han 26 år gammel, i 2003, la ut på sine ensomme klatreturer. Han meldte heller ikke fra hvor han gikk. I de øde, ville fjellene i Utah gikk det galt.
Historien er sann, og preget av så mye personlig dramatikk at den må ha fristet mange regissører. Det ble den mangfoldige Danny Boyle som gjorde alvor av fristelsen. Slik skapte han også en fin oppfølger og motsats til suksessfilm «Slumdog Millionaire». Begge handler om sterk livskraft. Men der «Slumdog Millionaire» yrer av liv og folkemengder, konsentrerer «127 timer» seg om ett eneste menneske, alene og isolert i et juv, med armen i klem mellom fjellveggen og en stor stein.
Det kunne fort gitt en film like langdryg som Arons kamp for å komme seg løs.
Men Boyle er en energisk og original filmforteller. Han bruker det store, øde, sandfargete landskapet for alt det er verdt. Han går inn i Arons drømmer og minner, hans angst og fantasier — alt som renner gjennom Arons hode der han slåss for ikke å tippe over, for å komme fri. Gjennom en tunge som slikker desperat etter de siste dråpene vann - filmet innenfra flasken, visualiserer Boyle tørsten så jeg selv kjenner den raspe i halsen. Frykten i Arons blikk da mørkredselen overmanner ham, er like skremmende som den svarte tunnelen bak ryggen hans.
Filmen gir et fortettet bilde av det lille menneskets kamp mot ytre så vel som indre krefter. Det er steinens grove tyngde versus skjør hud og kropp, steinen versus psyke og frykt for det han må gjøre for ikke å dø. Noen av scenene er definitivt ikke for sarte sjeler.
I denne utfordrende settingen, der kropp og ansiktsuttrykk er sterkere uttrykksmidler enn ord, gjør James Franco sitt livs hittil største rolle, stort sett uten andre motspillere enn steinen, seg selv og et videokamera. At han belønnes med Oscar-nominasjon er høyst fortjent.
BRITT SØRENSEN
Enig med vår anmelder? Si din mening her.
