Pulserende prog

Og nå: noe helt annet

Petter Lønningen

Mange stusset nok litt da frontfigur Mikael Åkerfeldt forleden erklærte seg "ferdig med metal". Kunne det virkelig stemme at det progressive death metalbandet hadde gitt hele sjangeren på båten? Egentlig har det ligget i kortene helt siden debuten, og med "Still Life", "Damnation" og "The Lotus Eater" fra "Watershed" i minnet burde det ikke komme som en overraskelse: Åkerfeldt vil mer.

"Heritage" er progrock i ordets beste forstand; groovy riff, jagende perkusjon og gromme orgellinjer, men også nesten gulbleke musikalske landskap hvor knusktørre melodilinjer får vokse seg store og pulsere.

Høydepunktene er mange, men særlig "Nepenthe" og "Famine" der strengeinstrumentene maner frem det ene tablået etter det andre, for å så kaste seg ut i en forrykt, basstung groove, er til å miste pusten av. "Heritage" er nydelig, overraskende, imponerende, stemningsrik, krevende og melodiøst nok til å fenge selv innbitte prog-hatere. Men metal er det altså overhodet ikke.

Er du enig med vår anmelder?

file61kdzaz3veh1wr02m9i.jpg