- Tåpelig å snakke om kvinnkvotering!

CANNES: Maïwenn og Vincent Cassel sammen i Cannes før verdenpremieren. Reuters

  • Det er ikke noe mer fornærmende for en kvinne å bli valgt ut på grunn av at man er kvinne, sier frittalende Maïwen til BT.

Den franske regissøren, forfatteren og skuespilleren opplevde at hovedrollen, Emmanuelle Bercot, i kinoaktuelle «Min elskede» fikk pris som beste kvinnelige skuespiller under filmfestivalen i Cannes i mai.

— For få blonde kvinner?

Maïwenn (39) har fått sine tre siste filmer som regissør med i festivalens prestisjetunge programmer, men mange klager over at det er så få kvinnelige regissører som kommer gjennom nåløyet. Og flere og flere tar til orde for at utvelgelsesjuryen diskriminerer.

ELSKER: Emmanuelle Bercot og Vincent Cassel i lykkelige stunder i «Min elskede» Filmweb

Maïwenn blir provosert av en slik debattform.

— Mine to første filmer ble nektet innpass på festivalen, men jeg er likevel glad for at det er juryer, ikke meningsmålinger, som bestemmer filmutvalget i Cannes. I fjor klarte faktisk noen å skrive at kun pene kvinnelige regissører fikk være med. Det er så mye dumt som skrives. Det neste er vel at det er for få blonde kvinner i hovedprogrammet. Jeg vil ikke gå inn i slike tåpelige diskusjoner, men vil bli vurdert for arbeidet alene, sa Maïwenn engasjert og litt småirritert da hun traff BT i Paris for tre uker siden.

Destruktiv kjærlighet

Hun har vært i rampelyset siden hun som barn og tenåring fikk flotte filmroller. Pressen gikk amok da hun 15 år gammel begynte å date fransk films kommersielle og omstridte nestor, Luc Besson. Året etter ble hun gravid og fikk parets datter Shanna, nå 22. På den tiden bodde de i Los Angeles, til Besson kastet henne ut til fordel for Maïwenns medskuespiller i «The Fifth Element», Milla Jovovich.

VANT: Emmanuelle Bercot (til venstre) vant skuespillerprisen i Cannes for «Min elskede». Her med Maïwenn. Reuters

Maïwenn fikk ny karriere som komiker i Frankrike, men etter at hun regidebuterte med «Pardonnez-moi» i 2006, har hun knapt sett seg tilbake. 2011-filmen «Polisse», et energisk drama om hverdagen til de ansatte i Paris-politiets barnevernavsnitt, fikk terningkast seks i BT og generell stor internasjonal oppmerksomhet.

Nå er hun på nytt klar for norske kinoer, med «Min elskede», et intenst drama om et lidenskapelig, men destruktivt kjærlighetsforhold mellom Tony (Emmanuelle Bercot) og Giorgio (Vincent Cassel).

— Jeg er veldig fascinert av besettelser og kjærlighet. Men dette er på ingen måte en selvbiografisk historie. Folk skal skrike og være veldig emosjonelle når de er forelsket. Kall det gjerne hysteri, sier Maïwenn.

- Ingen drittsekk

Mange kvinner har uttrykt til regissøren at Vincent Cassel i filmen spiller erketypen av en mannlig drittsekk, en som sjarmerer kvinner med å være tøff, kul og usympatisk.

KJENT: Maïwenn har vært i rampelyset det meste av livet. Reuters

— Dette er veldig opp til den som ser. Selv om du kanskje tror at jenten i filmen er forelsket i ham, er det andre som ser det motsatte. Vincent Cassel har nok en slik tvetydig karisma. Det er en viktig dialog i filmen. Hun sier til ham: «Jeg vil kjempe for skilsmisse». Han svarer: «Du har altså tenkt å forlate meg for den samme grunnen som gjorde at du forelsket deg i meg». Han er seg selv, hele veien.

— Hvilke tanker vil du at publikum skal ha når de går ut av salen?

— Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? Hvor går grensen? Når du er liten, tenker du at kjærligheten er slik prinser og prinsesser har det i bøkene. Virkeligheten er helt annerledes. Forelskelse kan i mange tilfeller sammenlignes med en sykdom. I mine filmer er det ingen snille eller stygge – for verden er ikke slik. Derfor får du meg aldri til å si at Vincent spiller en uspiselig type. Jeg kjenner jenter som ville ofret alt for å komme sammen med en slik fyr, fordi han fremstår så veldig sjarmerende og verdensvant, sier Maïwenn.

Det er blitt sagt at situasjonene i filmen, inkludert replikkene, er improvisert frem med skuespillerne for å gjøre det mer autentisk. Regissøren føler at folk og kritikere gjør et for stort nummer av dette.

Vil bli forført

— Improvisasjon er et ord som ikke betyr så mye i praksis. Virkeligheten er mer komplisert. Vi kan på ingen måte komme på settet om morgenen og spørre hverandre: «Hva skal vi si og gjøre foran kamera i dag?". Men jeg er på jakt etter realisme. Ofte ber jeg skuespillerne lese manuset én gang og så glemme det. Hvis man følger teksten slavisk, glemmer man å lytte til seg selv eller motspilleren. Det blir helt feil. Jeg er også veldig glad i stillheten og blikket. En skuespiller må ikke, som de ofte tror, si noe spennende for å være spennende.

— Du har sagt at dine mannlige hormoner tar styring når du regisserer, mens dine kvinnelige hormoner tar helt over når du er skuespiller for andre. Hvordan?

— Foran kamera vil jeg bli kjælet med og bli sett. Min feminine side blir automatisk sterkere. Jeg elsker å ta på make up, fine kjoler, bli forført og forføre. Når jeg står bak kamera, forsvinner alt det. Jeg har null sminke, går i jeans og ser veldig normal ut. Jeg ønsker ikke å konkurrere med skuespillerne. Jeg har full fokus på den kreative prosessen. Jeg er orkesterets dirigent, den som skal bære alle rundt på skuldrene. Derfor er jeg helt utslitt etter en innspilling, fordi jeg ikke har vært i kontakt med min feminine side på flere måneder, sier Maïwenn.