Med mamma på kafé

Heine og Selma velter seg gode og mette over klossene på lekerommet til Augustin på Galleriet, men Heine blir snart lei. - Bybanen mamma! sier han.

Dagens kafégjester: Guro Traae Magnusson er kafé med sønnen Heine (snart 2) og venninnen Mailen Nybø med sin datter Selma (15 md.).

Eva Myklebust

Utenfor dørene til lekerommet står det tett i tett med trillevogner. Vi åpner døren forsiktig og møtes av lystig barnelatter, litt skrik og skrål og summingen til mødre og fedre i ivrig prat.

Kafévenninner

Guro Traae Magnussen og Mailen Nybø har akkurat spist lunsj og ser på at ungene leker. Guros sønn Heine er snart to år, mens Mailens datter Selma er 15 måneder. De to venninnene traff hverandre i studietiden på Psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen. Det var gode kafétider, det.

— Vi gikk veldig mye på kafé som studenter, men jobbet mye med prosjekter og andre ting der da, forteller Guro.Det ble et lite stopp i kafébesøkene da de begynte å jobbe. Men da de gikk ut i mammapermisjon, vendte de raskt tilbake.

— Hvor går dere på kafé nå da?

— Her. Det er veldig greit når vi har små barn, ellers er Smakverket veldig bra, svarer Mailen.

- Får egne rutiner

Professor i sosiologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Aksel Hagen Tjora, har forsket på folks kaférutiner i Norge, med Trondhjem som utgangspunkt. Han mener at de norske kafeene har flere fellestrekk.

— Vi ser at flere lager seg egne rutiner. Noen finner seg en kafé som de drar til nesten daglig og bestiller det samme hver gang. På morgenen kommer det gjerne take-away kunder som skal ha med seg en kaffe i farta. Det kommer også mennesker med løse arbeidsforhold som arbeider fra kafeen. På formiddagen kommer trillerne. Det er hovedsakelig mødre, men også fedre som er i permisjon, som møtes for å få en sosial pause. På ettermiddagen har gjerne familiefolkene dratt hjem til middag og studentene overtar, forteller Tjora.

— Har mødre alltid tatt med barna på kafé?

— Det har nok vært slik lenge, men det har vært en vekst med oppblomstringen av kafeer. Det handler mye om at vi ikke er så flinke til å invitere med oss folk hjem lenger. Spesielt i byene har folk mindre leiligheter. Derfor bruker man kafeene for å samles, svarer sosiologen

Stamkunder

Dette bildet kan barista Jacob Lysgaard bekrefte. De siste fem årene har han jobbet på Dromedar i Strandgaten, og har daglig mange mødre innom.

— 70 prosent av kundene våre er stamkunder som vi kjenner godt. Folk mellom 20 og 40 år er topp kaféfolk, sier han

Café Aura i Marken har også mange stamkunder.

— Vi er på fornavn med de fleste, sier personalsjef Marianne Larsen som kan fortelle at den største kundegruppen er damer i førtiårsalderen og oppover.

- Mer tålmodige

Med de nye kaffebarene har folk fått nye køvaner mener Tjora.

— Mens det før var mer selvbetjening på kafeteriaer, aksepterer vi nå i større grad å stå i kø for å vente på at baristaen skal lage to kaffe latte før vår espresso kommer. Vi stiller også mye høyere krav til kvaliteten, forteller Tjora.

Dette kjenner Guro og Mailen seg igjen i, men mener at tålmodighetsgraden deres kommer an på stedet de besøker.

— Det er litt annerledes nå som jeg har barn. Da snur jeg fort i døren dersom det er en lang kaffekø. På ordentlige gode steder som Smakverket har jeg ikke noe imot å vente litt. En vet jo at det tar tid å lage god mat. Er jeg på konditori er jeg ikke like villig til å stå i kø, mener Guro.

Gode kaféminner

Venninnene husker godt at det var stas å få gå på kafé da de var små.

— Jeg vokste opp på Frekhaug, så det å komme inn til byen på kafé var veldig stas, sier Guro

— Vi gikk på kafeen Kakebua hver lørdag og fikk enten vafler eller pannekaker, forteller Mailen som vokste opp i Førde.

Og slik var det før: « ... et hav av hatteprydete kvinner, grønne planter og en lang glassdisk ... Egentlig er det fargemessig gyselig. Et rom med lysegrønne vegger, lyst grått vinylgulv, brune tre-imiterte respatexbord, plasttrekk på stolene. Men det hele virker koselig og personlig, skriver Morgenavisen i 1976. Bildet er av Åse Christensen som serverte kaffe og kaker til trofaste gjester på Reimers konditori i Telegrafbygningen. Damene på Reimers er (fra v.) Dagmar Persen, Bergliot Løvdal og Aud Sunde. De var en del av en «blå» jentespeidergruppe på åtte, som hver torsdag klokken 12 møttes til sitt faste bord på Reimers.