Guttemangel på scenen

Studentteateret Immaturus arrangerer audition nummer syv for å få tak i nok mannlige skuespillere. Gutter er mangelvare på amatørteatrene.

Etter seks auditions er åtte av ni mannlige roller til Ibsen-stykket «Samfundets støtter» besatt. Den rette gutten vil forhåpentligvis dukke opp på Kvarteret kokken 12.00 i morgen, og stikke av med den siste. Så langt har mellom 15 og 20 gutter prøvd seg, og rundt halvparten av dem har altså blitt tildelt roller.

– Til kvinnelige roller stiller gjerne 30 jenter på audition til bare noen få roller, sier teatersjef i Immaturus, Mari Grundnes Paus.

– Det er vanskelig å finne nok gode gutter. Klart det er et problem. Det setter visse begrensninger på hvilke stykker vi kan sette opp, sier hun.

Jon Sigve Skard kler rollen som Adjunkt Rørlund i «Samfundets støtter», som settes opp på USF Verftet fra 28. april til 5. mai. I de tre årene han har vært med i Immaturus, har det vært lite konkurranse fra andre menn på audition.

Veldig synd, synes Skard.

– Kanskje har det med tradisjoner å gjøre, at teater er mer assosiert med jenter, og at gutter er mer redd for å prøve seg. Men de vet ikke hva de går glipp av, hva man lærer om seg selv, og andre mennesker, sier den rutinerte Immaturus-skuespilleren.

– Ethvert miljø har godt av jevn kjønnsblanding. Ulempen er også at man må basere seg på flaks når det i verste fall bare kommer tre gutter til audition.

Store forskjeller

Av instruktørene og pedagogene BT har vært i kontakt med, opplever alle en stor skjevhet i kjønnsfordelingen.

Jan Holden fra teaterkompaniet Dukkenikkerne har de siste fire årene vært involvert i prosjektet «Skriv en opera!» — et samarbeid mellom Opera Vest og BIT20 Ensemble. Aldersgruppen er fra 10 til 17 år.

– I kulturskolens prosjektbaserte operagruppe er kun et par av de 25 deltakerne gutter, sier Holden.

Han mener de estetiske fagene må tas mer på alvor i skolen.

– Vi trenger både mer teater og flere gutter.

Sofrid Kristiansen fra Bergenhus og Årstad kulturkontor er leder for scenekunstprosjekt TUBEN, som i begynnelsen av februar inviterte unge bergensspirer til å bidra med sine kunstneriske talenter. På prosjektets første dag stilte fem jenter opp. Nå er tallet oppe i 13 jenter og tre gutter. Hun synes det er vanskelig å si hvorfor fordelingen er som den er.

– I tillegg interesseforskjeller, kan en del av forklaringen være at mange unge, kanskje spesielt gutter, har vanskelig for å forplikte seg til seg til regelmessige aktiviteter over tid, sier hun.

– Dobbelt så tøft for jentene

Tallene fra Bergen overrasker ikke leder av Norsk Skuespillerforbund, Agnete Haaland. Mannlige skuespillere etterlyses på amatørnivå, men dominerer de profesjonelle teaterscenene. Selv skal hun spille Mor Aase i «Peer Gynt» på Lillehammer. De har problemer med å finne mannlige amatørskuespillere til øvrige roller. Interessen er større hos jentene, mener Haaland.

– Flere jenter ønsker å bli skuespillere, dermed blir det dobbelt tøft å være kvinnelig kunstner, forteller Haaland.

Som en konsekvens er etterspørselen etter mannlige skuespillere større. Jentene må slåss om færre roller.

– Gutter som blir brukt mye får mer erfaring, og blir dermed veldig gode, sier Haaland.

Hun peker på at kvinners karriere er vesentlig kortere enn for menn.

– Når man blir 40 og 45 når man gjerne en kritisk alder som skuespiller.

Via en internasjonal skuespillerkongress har paraplyorganisasjonen FIA (The International Federation of Actors) gått sammen om en resolusjon som bestemmer at jenter skal foretrekkes i kjønnsnøytrale roller som for eksempel feier eller statsminister. Roller som tradisjonelt er blitt besatt av menn.

– Men det er en myte at det ikke finnes gode kvinneroller, også hos klassikere som Shakespeare og Ibsen. Men de må satses på, og spilles, sier Haaland.

– Et beklagelig paradoks

– It's a man's world – det er en klisjé – men det er en klisjé nettopp fordi det ligger noe i den, sier Steinar Thorsen, kunstnerisk leder ved Vestlandske Teatersenter.

– At menn dominerer de store scenene, til tross for at unge kvinner er i flertall på amatørnivå, er noe vi bare må leve med. Et beklagelig paradoks, sier Thorsen.

Man må ned på de grunnleggende plan i den mannlige og kvinnelige psyken for å finne årsakene til ubalansen, tror han.

– For det første ligger humanistiske disipliner nærmere den kvinnelige natur. Samtidig modnes jenter tidligere enn gutter, både følelsesmessig og fysisk, sier Thorsen.

Han tror gutter, spesielt de mellom 15 til 20, utsettes for et stort gruppepress. Dermed tør de ikke å uttrykke følelser.

Åsne Dahl Torp, leder av Prøverommet på BiT mener den lave rekrutteringen av gutter bunner i feilaktige oppfatninger.

– Å spille teater blir kanskje ikke sett på som tøft nok – det er i så fall en misforståelse. Fallhøyden er aldri større enn når man blottlegger seg selv på scenen, sier hun.

Torp tror skuespilleryrket derfor assosieres med kvinner.

– Her er det sosiologiske grunner. Gutter oppfordres nok heller til å prøve idrett og andre aktiviteter som ikke handler om å dyrke følelsesregisteret. Det er synd. Jeg liker jo å tro at gutter og jenter har like forutsetninger. Kanskje burde gutter også vise litt mer guts, sjanse litt mer. For det er misforståelse at det ikke er tøft å spille på en scene.

I riktig retning

Mens Mari Paus ikke har opplevd merkbar økning av guttekvoten i løpet av de fire årene hun har vært Immaturus-sjef, mener Steinar Thorsen at man er på vei mot en utjevning. Æren for dette gir han til individualismen, alternativ barneoppdragelse og bevissthet rundt problemet.

Vestlandske teatersenters teaterskole, et tilbud for barn og unge mellom 6 og 20 år, har lenge hatt stor overvekt av jenter.

– Vi har likevel flere gutter i dag enn vi hadde for ti år siden, sier Thorsen.

Sammen med et utvalg av Teaterskolens mest motiverte elever, jobber Thorsen for tiden med en Bob Dylan-musikal som settes opp på Småscenen på DNS til sommeren. Her er det tilnærmet kjønnslikevekt, med seks gutter og syv jenter.

– Guttene vil heller identifisere seg med en rockestjerne enn å spille et stykke om kjærlighet eller forelskelse. Generelt tilrettelegges det nå for flere kvinneroller, samtidig som vi får flere kvinnelige teatersjefer, instruktører og scenografer, sier Thorsen.