Autofil moro på ville veier

Bedre enn de to forrige ... eller har vi sett denne før?

4 av 6

Det teiteste med denne serien, er titlene. «The Fast and the Furious». Etterfulgt av «2 Fast 2 Furious». Siden den fra Japan, «The Fast and the Furious: Tokyo Drift» som egentlig ikke hadde noe med de andre å gjøre. Og nå denne.

Innledningen, kjapt oppsummert: Toretto (Vin Diesel) og Letty (Michelle Rodriguez) lever fortsatt det glade forbryterliv, nå i Den dominikanske republikk. Toretto synes kjøret tar på. Det gjør ikke Letty. De skilles, Letty reiser hjem, og blir myrdet. Og vips, her dukker gode gamle O'Conner (Brian Walker) opp, politi-mannen som gikk under jorden i den første filmen, byttet side, og måtte gjøre bot i film nummer to.

Du trenger for øvrig ikke ha sett de andre filmene for å skjønne noe som helst. Dette er ikke akkurat kjernefysikk: Kjør fort. Kræsj bil. Mys. Si tøff replikk. Gjenta, ikke nødvendigvis i den rekkefølgen.

Historien er mildt sagt forutsigbar, Diesel og Walker bruker flere kalorier på å se kule ut og myse innbitt enn på å spille, og noen av de mest overbevisende karakterene i filmen er biler. Som nærmest uten unntak vrakes. Det er to viktige ankepunkt: For det første er altså historien sliten.

Men viktigere: Her dveles for lenge ved Diesel og Walker som myser mot horisonten. Man kunne heller brukt tiden til å dvele ved de uansvarlig tunede bilene: Japanske tekniske vidundre på speed, brutale amerikanske muskelbiler på steroider. Dette er ikke blitt pornografi for autofile, men småpirrende erotikk. Jaja, kanskje det var meningen.

LARS HOLGER URSIN

Er du enig med vår anmelder? Si din mening her:

FORUTSIGBART: Historien er mildt sagt forutsigbar, men filmen funker som hjernedødt snop for autofile. Filmweb

svp://17958