Må forfattere være hyperaktive på sosiale medier for å vinne kampen om leserne?

I 2016 er det skrevne ord ikke lenger nok. Forfatterne tyr til boktrailere og Facebook for å erobre bokhøsten. Det kan føre til digitale mageplask.

Silje Stavrum Norevik er litteraturanmelder i BT

Silje M. S. Norevik

«Du sa du aldri skulle forlate meg» , leser kjendisforfatter Linnea Myhre i en svart/hvitt-video som viser scener fra et forhold. Først forelskelse, klining, naken hud og trær. Så snur det dramatisk og vi får se et par som krangler, en kvinne i badekar, paret i et tjern og et toalett hvor noen spyr. Det hele er kryssklippet, høydramatisk og tonesatt av bergenske Bendik. Men får du lyst til å lese romanen?

LAGET TRAILER: Linnéa Myhre har laget en boktrailer i forbindelse med hennes nye bok, «Hver gang du forlater meg». HELGE SKODVIN (ARKIV)

Velkommen til bokhøsten 2016 hvor det skrevne ord ikke lenger er nok. Nei, nå skal forlagene imitere Hollywood og lage boktrailere for å pirre leselysten. Men fungerer det? Samlaget var tidlig ute da de hadde kapret filmstjernen Synnøve Macody Lund til å skrive bok. Romanen ble annonsert fire år år i forveien. Da den endelig kom, sto samtlige medier i kø for å intervjue debutanten. Samlaget vrengte trolig markedsføringsbudsjettet da de både klistret opp en helside med forfatteren i Morgenbladet og lagde en egen video med skuespilleren der hun pent og pyntelig skriver på boken mens personer som vandrer forbi i gaten utenfor blir til karakterer i romanen.

svp://103713

Så det er slik det er å skrive bok, altså? Røyke et par sigaretter og søke inspirasjon mens man ser ut vinduet. Dette er tegn på at kampen om oppmerksomheten tilspisser seg. Det er visst ikke lenger nok å være til stede på Aschehougs berømte hagefest og mingle med de rette personene. Når avisene skrumper inn og kritikken reduseres skal du være heldig om du i det hele tatt får en anmeldelse. Da blir det desto viktigere for forlagene å dyrke digitale forfatterpersonligheter.

Les også:

Les også

- Kjedsomhet er en forutsetning for å skrive, mener Henning Bergsvåg

Kanskje fungerer det best når forfatterne tar jobben selv . Poet Henning Bergsvåg er et eksempel på en forfatter som er hyperaktiv på Facebook. Der kan han fritt dyrke forfattermyten ved å posere i hatt, eller ved å legge ut bilder av seg selv og kompanjong Tomas Espedal på Danskebåten på vei til litteraturfestivalen Louisiana. Han får forfatterlivet til å se ut som en fest i bilder og rekvisitter i sin egenredigerte virkelighet. Samtidig skaper han også interesse for bøkene sine ved å invitere leseren inn i en gjettelek om ny tittel eller publisere bilder av den nye boken sin.På bildedelingstjenesten Instagram viser han en mer humoristisk side, og tar at et selvironisk oppgjør med fortiden som alvorstung og svartkledd poet.

FORFATTERVENNER: Poet Henning Bergsvåg og forfatter Tomas Espedal på litteraturfestival sammen. FOTO: SKJERMDUMP, FACEBOOK

Og vi som ikke er i Oslo på hagefest skal være glade for at forfattere tilpasser seg en ny medievirkelighet. Nå er de på en helt annen måte tilgjengelig for leserkommentarer og for en digital dialog. Flere bruker sosiale medier til å dele tanker fra skriveprosessen på en måte som var umulig før. Forfatter Tom Egeland har 5000 venner på Facebook, og blir i tillegg fulgt av 2000. På Twitter når han ut til 22 000 følgere. Han sier at sosiale medier for ham handler om to ting: Å være tilgjengelig for leserne sine og ha et sosialt felleskap med bekjente, kolleger og lesere. På den måten blir forfatteren en vi kan snakke med, til tross for at vi sitter milevis unna forfatterens skrivebord.

Les også:

Les også

Vakkert fra Tomas Espedal

Men om Facebook også har blitt den ensomme forfatters digitale kaféhjørne, handler det også om kommersiell strategi. En av bokhøstens mest omtalte debutanter, Marie Aubert, er et godt eksempel på en som har fått digital medvind. Forfatteren har allerede fått ni anmeldelser, et oppsiktsvekkende høyt tall også etablerte forfattere vil misunne henne. Hun er selvsagt godt hjulpet av å jobbe i forlagsbransjen, ha bakgrunn som journalist og å «ha et navn». Samtidig øker oppmerksomheten av at venner og venners venner tar bilder av novellesamlingen, deler i sosiale medier med hashtag #kanjegblimeddeghjem.

PÅ INSTAGRAM: Slik markedsfører debutant Marie Aubert seg på bildedelingstjenesten Instagram. FOTO: SKJERMDUMP, INSTAGRAM

Hun fremsnakker selv andre forfatterkolleger som senere deler et bilde av hennes bok, og så videre. Når hun er en av dem som vinner bokhøsten, handler det selvsagt om at boken er god, men også om digital egeninnsats for å kunne bli høstens litterære snakkis. Første opplag er allerede utsolgt.

Les også:

Les også

Tomas Espedal: - Det er helt umulig å bo i Bergen

En vellykket sosiale medier-strategi handler om den gode fortellingens nøkkelgrep. Si litt, men ikke alt. Små digitale drypp som gjør leseren interessert. Ellers blir det lett støy. Ikke overselg boken. De mest erfarne forfatterne bruker sosiale medier for det det er verdt, lager en egen Facebook-side for forfatterskapet hvor de deler bilder og inviterer leseren inn i skriveprosessen. På Instagram deler de bilder av steder de besøker for å hente inspirasjon. På internasjonalt nivå er fantasy-forfatteren Neil Gaiman et godt eksempel. Han er stadig til stede på Twitter og Facebook og har daglig dialog med leserne sine. Sammen med leserne har han laget små mikrofortellinger på Twitter. Slik holder han leserne varm også mellom utgivelsene.

BRUKER TWITTER: Forfatter Neil Gaiman kommuniserer med leserne sine på sosiale medier. FOTO: SKJERMDUMP, TWITTER

Men kunsten er å ikke overdrive . Da kan det ende med flaue digitale mageplask. En av høstens bergenske debutanter, Finn Bjørn Tønder mottok nylig det sarkastiske spørsmålet: Når kommer nedtellingsuret for bokutgivelsen din? Han hadde daglig bombardert Facebook-følgerne med små scener og klipp fra boken sin. Problemet med å gå høyt ut i sosiale medier, er at fallhøyden blir pinlig stor dersom produktet ikke leverer.

Jovisst kapret Samlaget kjendisdebutanten Synnøve Macody Lund og ga henne massiv oppmerksomhet. Men kritikken boken fikk var i beste fall ujevn. Tilbake på forlaget sitter trolig en rekke sure forfatterkolleger som ikke kan regne med helsidesannonse tusenvis av kroner for sin neste bok. For den massive oppmerksomheten et stort digitalt salgsapparat gir til noen forfattere, gjør skyggen større for de forfatterne som ikke mestrer mediet. Sosiale medier har dermed blitt viktigere i en tid der forfatterne i større grad blir sin egen markedsfører mens forlagene konsentrer satsingen om færre og mer kjente navn.

Les også:

Les også

Anne Helene Guddals dikt handler ofte om døden

Men må forfatteren være online 24/7 samtidig som hun pønsker ut plotet til sin neste roman? Å røkte forfatterskapet i sosiale medier, er altså krevende og kan også virke mot sin hensikt om man ikke mestrer mediet. Flere forfattere har bevisst valgt sosiale medier vekk. Tre lokale og kvalitetssterke eksempler er forfatterne Anne Helene Guddal, Gunnhild Øyehaug og ikke minst Agnes Ravatn. Sistnevnte har kvittet seg med datamaskinen og skriver bøkene for hånd på en gård i Valevåg i Sveio. Likevel selger hun bøker som hakka møkk. Litteratur handler tross alt om å skape bilder i hodet til leseren. Da risikerer forlagene gjennom sin satsing på bok-trailere og spastisk aktive Facebook-forfattere å ødelegge leseropplevelsen før den har begynt.

svp://103712