– Menn kan tåle å vente litt

Ingen nye gater, plasser eller kommunale anlegg skal oppkalles etter menn i Bergen.

Byen er Bergen, men hva skal gatene hete? I år 2292 kan kanskje Frank Aarebrots plass bli en realitet. Foto: Jan M. Lillebø

  • Martin Alexander Fjellheim
  • Pål Engesæter
Publisert Publisert

Byrådet skal neste torsdag vedta at ingen nye gater, plasser eller kommunale anlegg i Bergen skal få mannlige navn før kjønnsbalansen er jevnet ut. Dette blir gjort for å få bukt med den lave andelen kvinnelige gatenavn.

«Når skjevheten er så stor, har vi ikke plass til flere gater oppkalt etter menn om vi skal klare å snu denne trenden», skriver byråd Katrine Nødtvedt for kultur, mangfold og likestilling i et leserinnlegg i BT den 22. april.

Det har skapt sterke reaksjoner.
«Kjønnsdiskriminering», blir det blant annet kalt i kommentarfeltet. «Idiotisk regel» kaller høyrepolitiker Charlotte Spurkeland det for. «Galskap og misforstått likestilling!» sa Sylvi Listhaug til Dagbladet.

Les også

Derfor skal ingen nye gater kalles opp etter menn

– Dette er kjempeviktig, for det er en ekstrem ubalanse i dag. En grov gjennomgang jeg har gjort viser at 90 prosent av navngitte gater i Bergen er oppkalt etter menn, 10 prosent er oppkalt etter kvinner, sier byråd Katrine Nødtvedt for kultur, mangfold og likestilling. Foto: Eirik Brekke

Tydelig signal

– Det er ingen partier i Bergen som er imot at kvinner skal få gater og plasser oppkalt etter seg, men det er galskap å lukke dørene for at menn som har vært viktige historisk som Frank Aarebrot, krigshelter og kunstnere – skal ekskluderes fra byrommet fordi de er menn, sier Charlotte Spurkeland.

Byråden fortalte til VG i går at det vil åpnes for særlige unntak – og utdyper overfor BT.

– Det vi vedtar i denne saken er en sterk føring, vi sender et tydelig signal. Vi ønsker at man setter kvinner foran menn i rangeringen. Problemet med kjønnsbalansen i dag er så stort at vi må sette en stopper, men vi skal ikke se bort fra at det er særegne enkeltsaker vi må vurdere, sier Katrine Nødtvedt.

Idiotisk regel

Det reagerer Charlotte Spurkeland sterkt på.

– Med alle som får gatenavn oppkalt etter seg ligger det en god grunn bak. Det at de sier at de skal åpne for særskilte unntak viser hvor idiotisk denne regelen er.

Hun mener man kan prioritere kvinnenavn fremover, uten å utelukke menn.

– Unntaket har de kommet med når de har hørt kritikken, man får inntrykk av de skjønner selv at det ikke er spesielt godt gjennomtenkt.

– Dette var oppe i 2018 – da stemte bystyret ned et forslag om at ingen nye gatenavn skal ha mannlige navn. Jeg ble veldig overrasket over avgjørelsen når bystyret har vært så tydelig tidligere, sier høyrepolitiker Charlotte Spurkeland. Foto: Marita Aarekol

271 år for gatenavn

I 2018 ble det vedtatt av bystyret i Bergen at kommunen skulle øke antall gater og plasser med navn etter kvinner.

På daværende tidspunkt var det 229 gater i byen oppkalt etter personer. 201 av disse var mannsnavn, og kun 28 kvinnenavn.

I årene mellom 1996 og 2018 ble det tildelt 14 gatenavn etter personer.

For at kjønnsfordelingen i gatenavn mellom menn og kvinner skal være likt fordelt, mangler Bergen 172 gatenavn oppkalt etter kvinner.

Basert på at byrådet tildeler 14 gatenavn etter personer, på en 22 års periode, og vi holder samme fart fremover – kan det ta 271 år før fordelingen mellom kjønnene er lik.

Større steg fremover

Det er Nødtvedt ikke bekymret for. Det er riktig nok ikke bare gatenavn det er snakk om, men også stedsnavn og andre plasser.

– Vi har klart 25–30 kvinner på 950 år, så det skal ikke så mye til å slå det. Men jeg håper vi kan ta større steg av gangen fremover. Vi skal utforme en stor ny bydel på Dokken, og transformere området i Grønneviken, så forhåpentligvis blir det flere store bolker av gater og steder å navngi, sier Nødtvedt.

Byråden mener dette er viktig for at jenter og gutter kan ha de samme drømmene og føle at de kan oppnå det samme.

– Menn må tåle å vente litt

Kari Hop Skiftesvik har i alle år kjempet for å få frem Bergens mange kvinner fra historiens glemsel. Da hun i sin tid var leder for komiteen som bestemte navn på gater og plasser i Bergen, kjempet hun hardt for at de også skulle bli oppkalt etter kvinner.

Fra venstre: Kari Hop Skiftesvik og Elisabeth Aasen, Skiftesvik var en av kreftene bak endringene av navnet på bibliotekplassen til at den nå heter Valborg Platous plass. Foto: Roar Christiansen (arkiv)

Hun synes byrådets vedtak kan virke litt drastisk, men stiller seg bak det.

– Det er så stor forskjell i dag. Menn kan tåle å vente litt. Og så har vi jo en unik kvinnehistorie i Bergen, det er som en brønn du kan øve og øse av. Det er mange kvinner som hadde fortjent å få navnet sitt på gater.

Hun anbefaler byrådet å hente inspirasjon fra boken hun er medforfatter av som Bergen Kvinnesaksforening har gitt ut, «Bergens små og store døtre» om de trenger inspirasjon til kvinner å oppkalle gater etter.

Les også

Veiviser til byens småtøser

Frp-politiker Silje Hjemdal er en av dem som har reagert kraftig på vedtaket. Foto: Rune Sævig

Ulovlig?

Frp-politiker Silje Hjemdal stilte spørsmål til Abid Raja på SMS om at et vedtak om kun å ha kvinnenavn «kan tenkes å være ulovlig», ifølge Dagbladet.

Byråd Katrine Nødtvedt er spent på svaret fra Raja, forteller hun.

– Det å oppkalle flere ting etter menn er ikke noe vi legger opp til, det er snodig at med en gang man tar initiativ til et tiltak for å rette opp i kjønnsbalansen, så kommer mange på banen med “men hva med menn her og der”.

På spørsmål fra BT om dette kan bryte med «like muligheter», eller være skapelsen av en ny «samfunnsskapt funksjonhemmende barriere» i brudd med likestillingsloven, gjentar hun poenget om at hun synes det er en merkelig måte å se det på.

– Det er rart å klage inn et forslag for å fremme kvinners rettigheter – og ikke den grove uretten som har vært begått gjennom historien, der kvinnelige gatenavn har blitt skjøvet ned på prioriteringslisten, mener hun.

Tretten mulige kvinnegater

Grand Hotel Terminus ønsker hotelleier Kjetil Smørås å trekke frem et utvalg av markante, banebrytende bergenskvinner. De får rom og festlokaler oppkalt etter seg.

Smørås tok kontakt med Kvinnesaksforeningen i Bergen for å diskutere ideen med dem. Og de laget et forslag, et forslag som sikkert også kan brukes av dem som skal finne kvinnenavn til nye bergenske gater.

Fire av dem har fått gate eller plass i byen. Klikker du på navnet, kan du lese en fyldig omtale av hver av dem:

I tillegg til disse avdøde kvinnene mener Bergen Kvinnesaksforening også mange nålevende kan være aktuelle. Som for eksempel Erna Solberg, Karen Christine Friele og Cecilia Brækhus.

Rettelse: Som flere lesere har påpekt har flere av kvinnene i denne listen fått gatenavn og plasser i byen. Amalie Skram og Torborg Nedreaas har gater i Bergen. I tillegg har Ambrosia Tønnesen og Valborg Platou fått en plass i Bergen de siste årene. Teksten er rettet 22.4 kl.15.27.

Har du forslag til kvinner som bør hedres i Bergen eller meninger om Byrådets forslag, skriv i kommentarfeltet.

Publisert
  1. Bergen
  2. Likestilling
  3. Diskriminering
  4. Kjønn
  5. Erna Solberg
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent

Les videre

  1. – Derfor skal ingen nye gater i Bergen kalles opp etter menn
    Hva synes du om byrådets nye regel?

    Les hele artikkelen

  2. – Forbud mot mannlige gatenavn hører ikke hjemme i Bergen

  3. Bergenske gatenavn

  4. Nå er dette Valborg Platous plass

  5. Banebrytende bergenskvinner

  6. Løft frem damene!

  7. Hun har i over 40 år løftet frem oversette kvinner

BT anbefaler

– Jeg tror dette hadde holdt mot ganske mange lag i Eliteserien

Nok et tap er et faktum.

LES SAKEN