Ny Røe under den samme solen

Erik Røe ga opp Baba Nation og flyttet til en villa i Stavanger. Han er nettopp blitt både far og soloartist. Men han er fortsatt sulten på action.

PER ASBJØRN RISNES JR.

Huset er gammelt og rødbeiset. Inne er trappen knallrød. De nye kjøkkenskapene er rødlakkerte. Han har på seg en rød t-skjorte.

Og han står oppført i katalogen som Erik Red Røe.

Selv om han har flyttet i villa på Stavangers beste vestkant og kan se frem til en høst med bleieskift på sønnen Leo mellom spillejobbene, så har han fortsatt stemmen, energien og de lange dreadlocksene.

— Jeg har lurt litt på det der håret. Det blir mye mas om det, men jeg liker det sånn, sier han.

Baba var ferdig

— Men jeg har ikke parkert. Jeg klarer ikke bare være nedpå og nær. Jeg har en energi som jeg av og til skulle ønske jeg ikke hadde. Så jeg gleder meg stort til å komme på veien igjen. Spesielt med dette stoffet. Folk kan si hva de vil, men denne platen lever i hvert fall, sier han om platen «Under The Same Sun» som slippes mandag 30. august.

Eriks potensielle solokarriere har det vært snakket om siden han var barbrystet vokalist i Yeah Ha Wanna Have A Baba.

Men måtte popeventyret med Baba Nation bli historie? Måtte Erik tilbake til Vestlandet for å få roen?

— Det var greit å trekke seg vekk fra alt, sier han.

— Fra tempoet i Oslo?

— Nei for meg var det lavt tempo. Vi sto fast med bandet, det var ingen jeg var sugen på å spille med. Jeg sto litt på siden av hele musikkmiljøet. Vi var helt ferdig, klarte ikke klekke ut noe som helst.

Bygget eget studio

For to år siden fikk han høre at Getaway People-keyboardisten Arne «Honda» Hovda skulle flytte tilbake til Stavanger fra New York. Erik dro etter og bodde i en bag på hybelen oppå garasjen til svigerfar.

— Vi måtte først bygge vårt eget studio. Jeg har alltid spilt i studioer som plateselskapene har spandert. Nå måtte jeg selv finne ut hvilken mikk jeg likte best, sier Erik.

Platen er både skrevet, spilt, innspilt og produsert av RedHonda Productions, som de kaller seg.

— Arne er min høyre arm.

— Spesielt siden du nesten måtte amputere din egen?

— Ja det der var idiotisk. Typisk gutter som skal tøffe seg i fylla. Jeg kom hjem her midt på natten, blodig og full, sier han og trekker litt i bandasjen på høyre armen.

— De måtte skjære litt i tricepsen... sier han før han trekker oppmerksomheten vekk fra de nattlige syndene med å slå på laptopen sin.

— Se her hva jeg har på frontsiden, sier han og viser frem vindmålinger og værmeldinger for Rogalandskysten:

— Klokken åtte i morgen tidlig kan vi få en fin liten surf. Ikke det at jeg har surfet på en stund med denne armen...

Ned fra fjellet

— Det var på en måte vinden som førte oss hit - i overført betydning. Det var en enorm forandring, sier han når vi rusler på nærmest nabo, kirkegården .

— Det var godt å komme vekk fra all støyen, men jeg har behov for action fremdeles. Kjenner behov for å dra på veien og spille live. Det er på høy tid. Men jeg begynner helt på bar bakke.

— Ikke helt kanskje?

— Skulle ofte ønske at jeg var helt fersk og hadde kommet ned fra fjellet. Det ville vært mer behagelig. Men jeg ville jo ikke byttet bort det jeg har lært av 500 spillejobber med Baba heller, sier han og spiller noen sanger fra den nye platen.

Det er upolert, rolig rock og rusten stemme - ganske langt fra Baba Nations r&b og listesoul.

— Hva skriver du om?

— Vanskelig å forklare. En av sangene handler for eksempel om det ikke å være singel lenger... Men mye omhandler de store linjene, sier han.

— Jeg var så lei av den der osloironien. Det er så mange som går rundt og er frustrert, men som er så gode til å holde fasaden. Jeg tør å bruke store ord som det at vi alle er født under den samme solen. Jeg er ikke redd for de store klisjeene lenger.

GANSKE ENKELT RØE: - Avrusningen fra Baba Nations perfekte soul var å plukke opp kassegitaren og gjøre det enkelt igjen, sier Erik Røe.<p/>FOTO: HELGE SKODVIN