Barfotdivaen

Cesaria Evora (64) er barsangerinnen som ble barføtt stjerne.

Maren Næss Olsen

En søvnig, smågretten kvinne løfter telefonrøret på hotellrommet i Samara i Russland.

— Cesaria, det er meg, men min personlige sekretær har ikke kommet ennå.

Dermed legger Cesaria Evora på røret, første del av intervjuet med en av verdensmusikkens største stjerner er over. Vi slår nummeret til det russiske hotellet en gang til, denne gangen er det sekretær Julietta som svarer.

— Jeg skal oversette, sier Julietta.

— Men jeg snakket akkurat med Cesaria, hun snakker da portugisisk?

— Ja, men hun vil bare bli intervjuet på kreolsk.

Derfor må spørsmål og svar heretter bølge frem og tilbake mellom journalist, sekretær og den barføtte divaen som skal fylle Grieghallen på søndag.

Evora vil aller nådigst snakke om to ting: Kapp Verde og havet.

Diva uten sko

— Den siste platen min, «Rogamar», handler om havet, som gir oss både mat og inspirasjon, sier Evora.

Tilnavnet «barfotdivaen» har hun fått fordi hun gjerne opptrer barføtt, i solidaritet med Kapp Verdes mange fattige. Men Cesaria Evora vil ikke snakke politikk. Ja, hun foretrekker strengt tatt å snakke gjennom sin sjelfylte, sørgelige morna, en musikkstil som blander portugisisk fado og brasiliansk modinho, fremfor å gi intervjuer.

— Det er en del av jobben, jeg har selv valgt dette livet, sier hun surmulende gjennom sin personlige sekretær.

Livet har ikke alltid bestått av hotellrom og plagsomme journalister. I mange år livnærte Evora seg som barsangerinne i hjembyen Mindelo på øyen São Vicente. Livet som sangerinne var tøft, etter mange år i barene gikk hun lei. Mellom 1975 og 1985 var det helt stille fra den store stemmen.

Barsangerinnen ble stjerne

Da hun som 47-åring ga ut sitt første album i 1988, ble livet snudd på hodet. Siden har det blitt 11 plater, nå pendler sangerinnen mellom Kapp Verde og verden.

— Jeg har et annet liv nå, jeg har mer penger, og reiser mer, men på Kapp Verde er jeg fortsatt den samme Cesaria, sier hun.

En gang var øygruppen på kysten av Vest-Afrika første stopp på portugisernes slavetransportrute, i dag er innbyggerne etterkommere etter portugisere og slaver.

— Hva synes du om å være selve nasjonalsymbolet på Kapp Verde?

— Hvis folk kan bli kjent med landet mitt gjennom meg er ingenting bedre. Selv om jeg har en stor karriere, glemmer jeg aldri Kapp Verde. Det er mitt land, der blir jeg til jeg dør.

Ingen minner fra Bergen

Stort mer vil ikke Evora si om suksessen. Hvorfor hun har lykkes?

— Det vet jeg ærlig talt ikke, hver og en er sin egen lykkes smed.

Om hun husker noe fra forrige besøk i Bergen?

— Nei, ingen verdens ting, jeg reiser til så mange steder.

Så hva kan folk vente seg når Cesaria Evora kommer til Bergen?

  • Ingenting nytt, det blir vel de samme sangene som forrige gang. Sobre amor, saudade e mar. Om kjærlighet, lengsel og havet.