Dette bygget leder BTs kåring av byens styggeste bygg

– Om Rådhuset taper nå, vil den vinne byens hjerter på sikt, sier Marianne Skjulhaug, arkitekt og medlem av BTs fagpanel.

Publisert Publisert

STEMMER: Rådhuset er blant bygningene som har fått flest stemmer i kåringen så langt. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

  • Marita Ramsvik

I løpet av sommeren har Bergens Tidendes lesere sendt inn forslag til hva som er Bergens styggeste bygning, og vi står nå igjen med syv bygninger.

Foreløpig er det Rådhuset, AdO Arena og klinikken i Skuteviken som ligger dårligst an. Men BTs fagpanel er ikke helt enig med lesernes dom.

– Rådhuset er en vakker klassiker som om noen tiår vil ha jobbet seg helt inn i byens hjerter, sier arkitekt Marianne Skjulhaug.

Send inn din stemme nederst i saken.

Er ikke enig i at Rådhuset er stygt

– Rådhuset har sine kvaliteter som vi arkitekter setter pris på, men jeg forstår hvorfor folk flest reagerer på den.

Det sier Eva Alvarez, leder av Bergen arkitektforening og medlem av BTs fagpanel.

Rådhusets historiske kontekst, stilart og steinfasade, uttrykker at det er nettopp her makten i Bergen hører til, mener hun.

– Men det er en stor, mørk og tung bygning, som er bygget i et område med lav bebyggelse. Bygningen har jo i tillegg forfalt. Det forklarer nok hvorfor folk stemmer på den.

Les også

Les også: Kjøttbasaren skulle rives. Nå kan den bli kåret til byens flotteste bygning.

MØRK OG GRÅ: Bildet viser at 70-tallsblokken har forfalt. Bygningen er nå under renovering (arkiv). Foto: Ørjan Deisz

– Rådhuset er ufullkomment

Det er snart et år siden varaordfører Marita Moltu (PDK) foreslo å rive Rådhuset fordi det var i så dårlig stand. I mars året etter bestemte bystyret heller å pusse opp bygningen.

Arkitekt Hans-Jacob Roald forteller at dette ikke er første gang den 51 meter høye rådhusblokken har skapt diskusjon.

– Etter mitt syn var det den beste tegningen som vant arkitekturkonkurransen i 1953, men prosjektet som den gangen ble vedtatt, ble aldri bygget.

I tillegg til høyblokken som nå ruver langs Smålungeren, skulle det nemlig bygges flere lavereliggende bygg på bakkeplan.

Men for å bygge et Rådhuskvartal måtte blant annet manufakturhuset og annen historisk bebyggelse i området rives. Derfor protesterte folk på planene, og høyblokken var det eneste som ble bygget.

SLIK BLE DET IKKE: Dette er Rådhuskvartalet slik arkitekt Erling Viksjø hadde tenkt det skulle bli (arkiv). Foto: NN

MAKTBYGG: Rådhuset er tegnet av arkitekt Erling Viksjø. Samme arkitekt som står bak Y-blokka i Oslo. Foto: Ørjan Deisz

AdO førte til rettssak og budsjettsprekk

Når det gjelder AdO Arena mener Alvarez det er innlysende hvorfor Ado har nådd høyt opp i kåringen.

– Taket burde vært prioritert høyere, og det burde blitt revurdert hvor kompakt skolen og anlegget skulle være. I tillegg har du jo dette fargevalget, som ikke henger sammen med noe annet i omgivelsene. Det ser ikke bra ut, sier hun.

AdOs byggeprosjekt resulterte i kaos. I 2016 møtte Bergen kommune og fylkeskommunen i retten mot KHR Arkitekter, på grunn av en rekke forsinkelser og feil i byggeprosjektet.

Kort fortalt fikk Bergen kommune og fylket 30 millioner i forsinkelsesrenter. Men prislappen på bygget, som skulle være på 472 millioner kroner, endte på over én milliard. Bygget ble ferdig i 2014, to år forsinket.

Les også

Les også: Dette mener fagpanelet: – Realfagbygget kan karakteriseres som et velkomponert misfoster.

BUDSJETTSPREKK: AdO Arena, som gikk under prosjektnavnet «Helleren», ble nesten dobbelt så dyr som planlagt. Foto: Alice Bratshaug

Slik kunne AdO sett ut

Roald forteller at bygningen har vært mye kritisert i arkitektmiljøet. Bygningen huser både en svømmehall og en videregående skole, noe han mener arkitektene burde utnyttet bedre.

– De kunne for eksempel bygget to bygg, og koblet dem sammen ved hjelp av en glassoverbygd passasje. Du har jo verdens flotteste motiv i bakgrunnen, nemlig Ulriken. Istedenfor å åpne opp mot den, har de sperret utsynet.

I arkitektkonkurransen som førte til AdO Arena, startet i 2007. Bergen kommune fikk seks bidrag. To av forslagene gikk videre, og «Helleren» vant til slutt.

Se hvilke prosjekter som konkurrerte under:

– Klinikken likner på et lager

En annen bygning som får sterk kritikk blant leserne, er klinikken i Skuteviken. Det forstår Roald godt.

– Det er ikke gjort forsøk på å berike det arkitektoniske uttrykket. Det er en helsestasjon, bygget for mennesker som har det vanskelig. Man kan jo spørre seg om bygningen gjør det tristere å dra dit?

– Bygningen er så intetsigende. Det er ikke noe spesielt ved den. Den likner på et lager, sier Alvarez.

LAGER: Alvarez mener Bygarasjen burde være høyere oppe på listen enn bygningen i Skuteviken. Foto: Alice Bratshaug

Marianne Skjulhaug er på sin side noe uenig med BTs lesere.

– Klinikken i Sandviken er ikke det verste Bergen har å by på. Det er en konsekvent representant for sin tid. Jeg tror bygget vil få sin renessanse, sier hun.

Publisert
  1. Arkitektur
  2. Debatt
  3. Byutvikling
  4. Bergen
  5. Byplanlegging