Sa farvel til «hele Bergens Wenche Kvamme»

Familie, venner og kolleger tok farvel med skuespiller Wenche Kvamme i Johanneskirken torsdag.

SISTE FERD: Helge Jordal, Kjersti Elvik, Kim Kalsås, sønnen Morten Kvamme og Anne Krigsvoll bar kisten mens buekorpsguttene spilte opp. Ørjan Deisz

Flere hundre mennesker fulgte Wenche Kvamme på hennes siste reise. Kollega fra Den Nationale Scene, saksofonist Jan Kåre Hystad, åpnet seremonien i kirken med en versjon av «My Funny Valentine».

Den folkekjære skuespilleren døde 9. mars, 68 år gammel, etter kort tids sykdom.

– En del av byens sjel

– Vi skal ta farvel med en strålende og beundret skuespiller, en god kollega og venn. Hun vil bli dypt savnet – hele Bergens Wenche Kvamme. Hun var en del av byens sjel – en vi nikket til på gaten, sa forrettende prest Hildegunn K. Isaksen i innledningen.

FLAGG PÅ HALV STANG: Den Nationale Scene, Wenche Kvammes arbeidsplass frem til hun døde, flagget på halv stang torsdag. Rune Sævig

Sønnen Morten Kvamme holdt en personlig minnetale der han var innom det romslige mennesket Wenche Kvamme, som var opptatt av solidaritet og toleranse og var frittalende og usnobbete. Men mest snakket han om moren, svigermoren og farmoren Wenche – om det store tomrommet hun etterlater.

Skuespillerkollega Anne Krigsvoll leste Henry Scott-Hollands «Døden betyr ikke så mye», med åpningslinjene:

«Døden betyr ikke så mye.
Jeg har bare listet meg inn i et annet rom.
Jeg er jeg – dere er dere.
Og hva vi var for hverandre, vil vi fortsatt være».

PERSONLIG: Sønnen Morten Kvamme ga et blikk inn i morens opplevelsesrike liv, både på scenen og i privaten. Ørjan Deisz

– En fest å komme til Wenche

– Så fort gikk det altså, sa Helge Jordal og sang en versjon av Tom Waits’ «In the Neighborhood», kalt «Her i gaten vår», som han sa at Kvamme var glad i. En rekke skuespillerkolleger av henne var med på kor.

Før det holdt han minneord om Kvammes tid i Lofoten, da hun drev vertshuset «Den glade skrei» sammen med kjæresten og inviterte Jordal ti år på rad til sommerjobb der, med kabareter og store bordseter fylt med hvalkjøtt og andre skatter fra havets skattkammer.

SANG: Helge Jordal og sang en versjon av Tom Waits’ «In the Neighborhood», kalt «Her i gaten vår». Ørjan Deisz

– Det var en fest å komme til Wenche. Vi var aldri veldig nære, men vi hadde stor respekt for hverandre, sa Jordal.

Han sa også at med Kvammes bortgang, var siste rest av den gamle skuespillertradisjonen på DNS, vekke.

– En tid er over på DNS, vi venter på en ny vei. Det var synd at Wenche ikke fikk oppleve den.

VENNINNE: Venninne og kollega Anne Krigsvoll legger ned en blomst på kisten til Wenche Kvamme. Ørjan Deisz

Spilte i «Arv og miljø»

Det siste Wenche Kvamme spilte på Den Nationale Scene, hennes faste arbeidsplass de siste syv årene, var rollen som Bergljots mor i «Arv og miljø» like før jul. Rolletolkningen var så sterk at hun ble nominert til Teaterforeningens årlige publikumspris.

SISTE ROLLE: Wenche Kvammes siste rolle var som moren til Bergljot i «Arv og miljø» på DNS. Paul S. Amundsen

Det publikum ikke visste, var at Kvamme i hele spilleperioden var sterkt preget av kreftsykdommen som hadde rammet henne.

– Hun sa selv at det å gå på jobb, det å spille i et stykke alle var så stolte av, ga henne livsgnist, skrev teatersjef Agnete Haaland i et minneord til Wenche Kvamme.

Planen var at Kvamme skulle være med i nye stykker i 2019, men i begynnelsen av mars fikk Haaland telefonen hun ikke ville ha: «Jeg kan ikke komme på prøve, for jeg er på sykehuset for å dø», sa hun til teatersjefen, formidlet i det samme minneordet.

Bodde i Lofoten

Wenche Kvamme hadde en rik teaterkarriere. Hun gikk ut av Teaterhøgskolen i 1977. Og debuterte på Nationaltheatret samme år.

I 1980 ble Kvamme for første gang fast ansatt på DNS.

Her spilte hun totalt i over 80 ulike oppsetninger, blant annet mange minneverdige roller i Holberg-stykker, i «Jan Herwitz» (tre ganger), «Les Misérables», «Spelemann på taket», «Hellemyrsfolket» (to ganger) og mange fler.

Kvamme bodde i mange år vekke fra Bergen, hovedsakelig i Lofoten. I den tiden spilte hun i flere i påkostede oppsetninger på privatscener i Bergen, som «Skjærgårdsflørt», «Maksvær med Vinskvett», «Absolutt mamma» og «Bikubesong».

Etter bisettelsen i Johanneskirken, var det invitert til minnestund på utestedet Underlig.