Magne Furuholmen stoppet byggingen av hytten i tre uker for å spille inn juleplate

Mellom turnékonserter med a-ha laget Furuholmen album om julens skyggesider.

HYTTESTUDIO: Ifølge Magne Furuholmen er det perfekt akustikk i uferdige hytter. Han anbefaler musikere å alliere seg med utbyggere, slik at flere kan bruke hytter som lydstudio.
  • Morten Schwencke
    kultur@bt.no
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over to år gammel

Det var noe grotesk over det juletreet. Hva skjedde med den beskjedne julen han vokste opp med på 70-tallet? Tanken har gjæret i Magne Furuholmen siden. Han har mer enn nok. Familien også. Bortsett fra tid, selvfølgelig.

Derfor var han redd for ikke å levere varene i julen – både de fysiske og de sosiale. Han var så mye borte resten av året. Selv i shoppingmekkaet New York slet han med å finne gode gaver til ungene. Jakten ble like panisk hvert eneste år.

57-åringen har viet hele sin karriere til å si noe meningsfylt om livet gjennom kunsten. Nå var han gått i den kommersielle musefellen, han også. Julen var blitt anstrengt og oppjaget.

Sinnsstemningen var litt dystopisk fra før den dagen, på Fifth Avenue for noen år siden. Treet var lett å få øye på, for her hadde man ikke nøyd seg med vanlig, glorete, julepynt. Dette treet var fullt av Rolex-klokker.

– Jeg tenkte: Jøye meg, nå er vi fucked.

STJERNEHONORAR: Rolex-treet i New York startet prosessen om å lage juleplate. Det skulle ta mange år før låtene ble ferdigstilt, men Furuholmen ytret seg kritisk til julehysteriet like etter. Et oppdrag om å pynte et juletre resulterte i at han laget en julestjerne av honoraret på 14.000 kroner. – Det ble liksom den umiddelbare kommentaren, sier han.

– Det spys ut over en lav sko

Dobbeltalbumet «White Xmas Lies» er laget med en klar agenda om å by på en kontrast til den glatte og overflatiske julemusikken.

– Jeg var drittlei av coverversjoner med mindre og mindre originalitet og troverdighet, som bare skulle selges som julekos. Det spys ut over en lav sko. Mange, som meg, får det litt i halsen.

Les også

Forrige gang bergen­serne spilte på festi­valen, ble de slaktet. I år fikk de en hyggelig overras­kelse etter konserten.

For julen rommer mer enn kos, er Furuholmens innvending. Ikke alle som kjører hjem til jul har et smil om munnen, som Chris Rea. Derfor er alvoret, mørket og kontrastene fremtredende i «White Xmas Lies». Ifølge VGs Marius Asp, sparker Furuholmen «julenissen i ballene».

– Alle har hatt kjipe juler, og noen er så uheldige at de har kjipe juler hele tiden. Hvordan oppleves da kitschy gladmusikk? Jo, som noe forferdelig, kommerst dritt.

SPILT INN PÅ HYTTEN: Trommer, bass og strykere er spilt inn på Furuholmens halvferdige hytte. Han stanset byggingen i tre uker fordi det var perfekt akustikk der. – Betongkjelleren var tidenes ekkokammer, så den klangen brukte vi masse. Tømmer og glavavegger gir også et bra lydstudio. Produsenten min Bjarne Stensli (til v.) løp rundt med ørene på stilk og plasserte mikrofoner.

Krydrer med mørk humor

Furuholmen håper han har laget en motvekt til den perfekte og koselige julemusikken – den som bare er en tapet som passer til juleselskapet.

Inngangslåten, «There goes another year», er årets julelåt for Frelsesarmeen. Her beskrives julen som noe som minner oss på at nok et år har gått, uten at man har fått utrettet det man ønsket. «Now xmas time is here /
there goes another year». Triste saker.

– Jeg tenkte ikke at jeg skulle lage en depressiv plate for folk som har en mørk jul. Det er det motsatte jeg ønsker, at det skal være en inkluderende plate.

MÅTTE RYDDE: Da Furuholmen først spurte Morten Qvenild (til v.) om han ville bidra på albumet, mente jazzpianisten at det ikke var noe vits at han spilte over det Furuholmen allerede hadde spilt. «Det låter jo dritfett, liksom», sa han. Seinere sendte han likevel «svære og komplekse» skisser til coverlåtene. – Jeg måtte rydde litt i villniset og ta bort ganske mye, men til slutt ble det utrolig kult.

Artisten tror det kan være oppløftende å høre på alvorspreget musikk også. Albumet har også en del mørk humor, forteller han.

I år gir han julemusikken i gave til Frelsesarmeen, som var vertskap til Furuholmens eneste julekonsert i år, 4. desember i Kulturkirken Jakob. Publikum var en «herlig blanding» av asylsøkere, romfolk, enslige og enkelte heldige Furuholmen-fans, som hadde vunnet billetter.

Etter konserten skifter fokuset til nok en verdensturné med a-ha på nyåret, samtidig som tankene om en ny soloplate allerede har begynt å ulme. Men først: Rolex-fri jul med familien.

– Vi måtte ta noen grep.

BEHOLDT DET FØRSTE: Da Furuholmen begynte samarbeidet med produsent Bjarne Stensli, forventet han at de fleste egenproduserte demoene skulle spilles inn på nytt. Men produsenten beholdt både keyboardlyder fra Furuholmens gamle Roland RD600 og trommemaskinlydene hans fra et enkelt program ved navn Boom. Selv vokalen ville produsenten iblant beholde. – Jeg bare: Wow, men dette var jo første forsøk.

– Ørene fylles med musikalske ekvivalenter av ribbefett

Etter møtet med Rolex-treet har julen hos Furuholmen fått et annet tempo. Det er bedre rammer for samvær og samtale. Kunstneren tror egentlig det var han som stresset mest. Nå har familien bestemt seg for ikke å stresse med gaver. I stedet gir de heller en gave til noen som trenger det, på vegne av familien. Ikke at det er noe banebrytende med det. Mange har gjort noe liknende hele livet. Men det føles godt og befriende, forteller Furuholmen.

Les også

Furuholmen slutter i Festspillene

Egne erfaringer er så absolutt en del av «White Xmas Lies», men albumet er ingen dagbok. Han finner like gjerne inspirasjon i helt andre virkeligheter. Det er uansett noe med referanserammene i julen som gjør at folk kjenner seg igjen i hverandres fortellinger, tror han.

– Jeg kan lese et intervju med noen som er i en helt annen virkelighet enn meg, og likevel bli rørt eller forbannet.

MER SELVBEVISST SOLO: I forkant av solokonserten i Kulturkirken Jakob var keyboardisten mer nervøs enn han er når han står på scenen med a-ha. – Jeg blir mye mer selvbevisst, og får medfølelse med Morten (Harket). Da jeg nylig ble forkjølet, fikk jeg helt panikk. Nå mister jeg stemmen, tenkte jeg, for jeg har ingen erfaring med hvordan man hindrer at det skjer.

Så kan man jo spørre seg om det henger helt på greip for en kritiker av julekaoset å lage juleplate i utgangspunktet. Men Furuholmen føler seg trygg på at han kan by på et alternativ til det glatte og overflatiske. Albumet har foreløpig fått en god mottakelse, særlig internasjonalt. Nå gjenstår det å se om Furuholmen har lyktes med å lage det han hadde tenkt:

– Noe som ikke bare tvinger folk til å sitte og føle at ørene fylles med musikalske ekvivalenter av ribbefett til en blir kvalm.

Kulturredaktørens utvalgte

Nyhetsbrev Jens Kihl er kulturredaktør i Bergens Tidende og gir deg hver torsdag de beste sakene fra kulturverdenen.
Publisert
  1. Magne Furuholmen
  2. Jul
  3. Musikk
  4. Rolex

Les videre

  1. Bergenfest mister støtte: – Det er nærmest skandaløst

  2. Politikere på Stortinget presser på for folkefest i Bergen: – Kjenner byrådet folket sitt?

BT anbefaler

De har kjempet om Bergen i snart to år. Nå er det bestemt hvem som får bli.

Kommunen har nå bestemt hvilke tre selskaper som får dele byen mellom seg de neste to årene.

LES SAKEN