Robynekstase

Popkonserter blir ikke stort bedre enn dette.

Publisert:
svp://24493

Det tok en time å selge ut billettene til torsdagens Robyn-konsert i Peer Gynt-salen. For å få publikum i ekstase trengte det svenske popfenomenet bare noen sekunder. En forsamling som både var yngre enn standard konsertpublikum og med høy kvinnedominans. Det ble halvannen times salig popkveld med knapt et dødpunkt, og utvilsomt årets beste storkonsert så langt.

Robyn har vært stjerne siden midt på 90-tallet, men har I stor grad valgt å satse på det siste albumet ”Body Talk” på denne turneen. På alle måter et klokt valg, for det er dette stoffet som definerer henne musikalsk i dag. For da den svenske popdronningen slo i gjennom for 15 år siden var nok en stor del av publikum fremdeles i barnehagen.

Nå skal det innrømmes at det sjelden er noen stor visuell opplevelse å se elektronikaartister på en konsertscene. Ofte blir det to-tre innadvendte særinger som enten ser dystert ned i gulvet eller stirrer på tangentene sine mens et eventuelt lysshow i bakgrunnen er det eneste å feste blikket på.

I så måte er Robyn befriende annerledes. Bandet hennes, bestående av to musikere bak hvert sitt keyboard og to trommiser, er relativt anonyme. Men hovedpersonen selv er et fyrverkeri og en humørspreder av uante dimensjoner. Og det hele lever til tross for alle maskinene.

Og det viktigste av alt. Robyn kan virkelig kunsten å kommunisere med sitt publikum. Fra hun kommer inn på scenen noen minutter over elleve, og starter med ”Time Machine” fra sitt siste album, og fortsetter med ”Fembot”. Hun spretter omkring på scenen som en duracellkanin, og har publikum i sin hule hånd. Danser, og det samme gjør publikum. Det låter friskt, og lyden er ikke noe å utsette på. Full kontroll.

Da hun setter i gang med hiten ”Dancing On My Own” er det full allsang. 1500 par armer strekker seg over hodet i takt, og nesten like mange synger med. Robyn danser ikke akkurat alene denne kvelden. Noe hun heller ikke gjør på neste låt ”We Dance To The Beat”, selv om hun er alene om å spise banan på scenen.

Da Røyksopp spilte i Røkeriet på USF for halvannet år siden var Robyn gjesteartist og deltok på ”The Girl And The Robot”. Selv om Svein Berge og Torbjørn Brundtland kanskje var til stede i salen dukket de aldri opp på scenen. Dette var tross alt Robyns kveld.

”Indestructible” har en slags tidløs Abba-feeling over seg, og blir et nytt feelgoodøyeblikk. Kjempestemning blant publikum. Elektropop av dette slaget har kanskje ikke den aller høyeste kredibiliteten blant forståsegpåere, men når det fremføres på dette nivået er det umulig å la seg rive med. For Robyn har låter, humør og en energi som smitter enten en vil det eller ei.

Etter ”Stars Forever” er det tid for ekstranumre. Først elektroreggae med ”Dancehall Queen”, og ny allsang med ”Hang With Me”. Deretter nytt sett med ekstranumre før Robyn avslutter acapella med Abbas ”Dancing Queen” og hennes femten år gamle gjennombruddslåt ”Show Me Love”. Festaften.

Foto: EIVIND SENNESET

EINAR ENGELSTAD

Enig med vår anmelder? Si din mening eller gi din anmeldelse her.

Publisert:
svp://24493