En av de beste debutplatene på lenge

Bandet Closing Eyes låner fra gamle helter på sin debutplate, men skaper noe helt eget.

SÆREGEN REFERANSELEK: Det er ikke vanskelig å finne inspirasjonskilder på debutplaten til Closing Eyes, men bandet har likevel klart å skape noe helt særegent. Kjetil Tangen

Alisa Larsen
6 av 6 hjerter

Closing Eyes’ «Soft Years» er en av de mest fortreffelige debutene jeg har hørt på lenge. Bandet er hjertebarnet til Eirik Asker Pettersen, kjent fra band som Maribel og Lovecult, og platen er produsert i samarbeid med orakel og Serena Maneesh-frontmann Emil Nikolaisen.

Hver enkelt låt har liksom en egen historie å fortelle - noe spesifikt og særegent lydmessig. Her vandres det sømløst mellom sjangere og referanser, med en fabelaktig oppspinnet rød tråd som utgjør deres egen unike, selvsikre stil. Bandet opererer dog primært innenfor rock, støypop og psych.

Referansene på platen er mange, og man kan helt klart merke Pettersens musikksmak i låtene. I et intervju med Tidal uttalte han selv at platen er «nesten like mye som en kult kuratert spilleliste som et klassisk album». Låtene er foret med nikk til indiehelter som Spiritualized og The Pastels.

Skiftene i stemning kan være massive. Fra luftige og sensuelle «Cyrkles» til den mørke og mystiske «Vivid You», som nærmest er en hommage til det amerikanske bandet The Brian Jonestown Massacre. Sistnevnte låt er ren rockmagi.

Les også

Så bredbeinte at de nesten revner

En annen høydare er «Sundazed», som preges av støy og en forførende og uskyldig vokal. Låten kverner seg ekspansivt fremover og vokser seg liksom større sekund for sekund, før den ender i stilhet. Det er et intenst øyeblikk som griper oppmerksomheten.

På «Soft Years» går Closing Eyes gjennom et spekter av følelser og sinnstemninger; fra ekstatiske «It’s All Too Much» og bittersøte «Close To Me» til den emosjonelt blytunge «Silent Water».

Resultatet er en drøm av en førsteplate. Den gir ikke en lyst på «mer» musikk, bare mer tid med det som allerede eksisterer.