Knallgod Kristoffer Joner i overlesset krim

Kleine replikker og overlesset drama, men helt grei tidtrøyte.

Publisert Publisert

Kristoffer Joner har hovedrollen som Olle Hultén, en mann som gjennom serien får kjørt seg både fysisk og mentalt. Foto: Anders Nicander/NENT Group

  • Britt Sørensen
3 av 6 hjerter

«Maskineriet» er en tøff-i-trynet-krim som varter opp med flere steinansikter enn jeg kan huske å ha sett på lenge.

Kristoffer Joners Olle Hultén er ikke blant dem. Nok en gang får Joner vist hvilket rikt register han har har å spille på, denne gangen i en serie der rollefiguren hans får kjørt seg skikkelig, både fysisk og mentalt.

Dette er også en serie der kleine replikker står i kø.

Joner tar suverent grep om dem også, ikke minst fordi han åpenbart omformer dem med sin egen stavangerdialekt, slik at de faller naturlig.

Les også

Deres første 17. mai-video gikk viralt. Nå har de laget koronafilm.

Olle Hultén bor i Strømstad med datteren Lilly (Maja Svärd) og konen Josefin (Hanna Alström); datter av en relativt velstående forretningsmann innen bygg og anlegg.

Under en firmakonferanse i Sandefjord begås et ran med døden til følge og 30 millioner i ransutbytte. Olle, så vel som utstyr fra firmaet, knyttes til ranet.

Mens politiet jakter på ham, dukker flere opp i jakten på mannen. De har sine motiver. Olle skal vise seg å ha noen hemmeligheter i bagasjen.

I bunnen av krimdramaet ligger de eldgamle motivene svik og hevn, i dette tilfellet i dobbel forstand.

Serieskaperne kopler dem sammen med gjeldsproblemer og pengebehov. I så måte er det intet nytt under solen her, altså.

Serieskaperne skal ha en viss kred for at de greier å skru sammen tre parallelle intrigetråder slik at de faktisk går i hop.

Samtidig er dette seriens svakeste punkt, fordi det gir et drama som er så overlesset med elementer at den ene og beste av de to grunnhistoriene nærmest drukner.

Hanna Alström spiller Josefin, Olles svenske kone, her i familieselskap sammen med datteren Lilly, spilt av Maja Svärd. Foto: Anders Nicander/NENT Group

Når så mange tråder skal knyttes sammen, må det også tys til litt for mange «velplasserte» tilfeldigheter av typen man blir sittende og irritere seg over når man først er blitt litt kritisk innstilt.

Og kritisk innstilt blir jeg automatisk når etterforskere fra Kripos og andre erfarne politifolk løper rundt og jakter på forbrytere mens de roper «kom igjen!», «fort!», «løp!» omtrent slik barn roper når de leker spenningsleker.

Eller når kjeltringer lirer av seg replikker som «Vi trenger å vite hvor Olle befinner seg». Slik snakker knapt byråkrater.

Les også

Katarina den store halter og snubler

Et sterkt trekk ved dramaet er rollen barna spiller, særlig lille Jimmy, sønnen til den mystiske Monica Hansen (Emilia Roosmann), som etter hvert dukker opp som en sentral figur i dramaet.

Nydelig spilt av Gabriel Gunerius Fevang er han et sårbart vitne til en voksenverden vi aner vil gjøre stor skade på ham.

Gitt dette, og Joners evne til å spille frem en sammensatt og nyansert figur, er det synd at dramaet som sådan ikke hever seg mer over gjennomsnittet. Det skjer kun i noen få, dirrende øyeblikk, særlig i siste episode.

Ut over dette, føyer «Maskineriet» seg inn i en endeløs rekke av actiondramaer fylt med biljakter, båtjakter, bestialske drap og tråder som strekker seg i utallige retninger.

Helt greit som tidtrøyte, altså. Men ikke mer.

Publisert

Les videre

  1. I mars forsvant hele inntekten. – Måtte bare få mat på bordet.
    Kulturlivet tapte 1,5 milliarder kroner i mars og april, ifølge en fersk rapport.

    Les hele artikkelen

  2. Advarer kulturlivet mot «gratisfellen»: – Slutt med dugnaden!

  3. – Denne serien drukner nesten i tragedie og tristesse. Men det lysner til slutt.

BT anbefaler

Yngve ville fremleie til indere. «De ødelegger leiligheten med matlaging», skrev utleier.

«De er ikke til å stole på fordi de ødelegger leiligheten med matlaging», skrev utleieselskapet BKV Eiendom i e-post.

LES SAKEN
  1. Filmanmeldelse
  2. TV-serier
  3. Kristoffer Joner
  4. Krim
  5. Drama