Maktdemonstrasjon fra Karpe Diem

Neppe jazz, men hva gjør det?

  • Einar Engelstad
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over ni år gammel

For et par måneder siden klarte Karpe Diem, alias Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid og Chirag Rashmikant Patel, det imponerende mesterstykket å samle utsolgt hus i Oslo Spektrum. Noe ingen norsk hip hop-gruppe hadde klart før dem. Og det til og med til panegyriske kritikker fra hovedstadens anmelderkorps. Fullt så tett var det ikke i Røkeriet fredag kveld, men stemningen var i høyeste grad blant den mest livlige som har vært til nå under årets festival. Mens gjennomsnittsalderen på publikum nærmest scenen sannsynligvis var den laveste.

Nå er ikke Nattjazz akkurat kjent for å være noe mekka for hip hop-fans. Men så er da heller ikke Karpe Diem blant de mest fundamentalistiske innen sjangeren. For dette er neste like mye hip pop som hip hop. Fengende melodier og refrenger det går an å synge til. Morsomme og meningsfulle tekster. Er det noe Karpe Diem virkelig behersker, er det kunsten å kommunisere med sitt publikum. At duoen regjerer på toppen eliteserien i norsk hip hop er ikke til å undres over.

Dessverre var ikke lyden helt optimal denne kvelden uten at det ødela noe særlig for totalopplevelsen. Men til tider var det ytterst vanskelig å oppfatte tekstene, og det er langt fra ideelt når det verbale utgjør en ikke uvesentlig del av uttrykket.

Det blir full hitpakke. Fra duoen åpner med «Skåler med blod» fra albumet «Kors på halsen, Ti kniver i hjertet, Mor og Far i døden» som kom i fjor, til de avslutter med «Stjerner» som siste ekstranummer nesten halvannen time senere. I mellomtiden har vi fått både «Jens», «Toyota’n til Magdi» og «Spis din syvende sans».

Gutta skryter av det ombygde Røkeriet, men synes det mangler litt lukten av svette. Salen lar seg ikke be to ganger og med ett hopper 6-700 mennesker opp og ned og veiver med armene. Mot slutten lot begge vokalistene seg bære på publikums sterke armer fra scenen og helt bakerst i salen før, de endte opp foran miksebordet.

Med seg på scenen hadde Magdi og Chirag det faste backingbandet Something Sally bestående av gitar, bass, trommer, tangenter og dj. I tillegg til et assortert utvalg samplinger. Noe som gjør at det hele blir organisk og lever på en helt annen måte enn med bare en dj. og statiske beats som komp. For her er det til og med en heavy gitarsolo dann og vann.

Kanskje ingen helt typisk nattjazzkonsert. Men denne kvelden lot til og med godt modne jazzfans seg rive med.

high_spb9be8c_12f0999k10bb39ee258km7ffc.jpg

Kulturredaktørens utvalgte

Nyhetsbrev Jens Kihl er kulturredaktør i Bergens Tidende og gir deg hver torsdag de beste sakene fra kulturverdenen.
Publisert: