Matt Damon kan bli neste Hollywood-stjerne til Bergen

Matt Damon vil skyte sin nye film i bergensområdet i august, men pengestøtten fra Norge kan være for liten.

Publisert Publisert

TIL BERGEN Matt Damon vil spille inn film i Bergensområdet. Foto: Reuters

Det storslagne fremtidseventyret «Downsizing» med Matt Damon og Reese Witherspoon, er det neste store filmprosjektet som ønsker å legge flere innspillingsdager i Bergensområdet.

I fotsporene til Fassbender

I dag fikk prosjektet 4,5 millioner kroner fra Norsk filminstitutt i såkalte insentivordningsmidler, som var halvparten av det produsenten Paramount i Hollywood søkte om. Det kan være en dårlig nyhet for to ganger Oscar-vinner Alexander Paynes sosiale satire, som handler om en fyr som oppdager at livet kan bli bedre hvis han krymper seg selv.

Hollywood-stjernen til BT:

Les også

- Utrolig vakkert å filme i Bergen

Regissøren ønsker å skyte betydelige deler av filmen i Norge, primært i Bergensområdet. Og han skal bruke Norge som Norge – i likhet med «Snømannen», som fikk hele 40,5 millioner kroner fra samme potten – slik at dette kan gi en enorm effekt både for reiselivet og filmnæringen her vest. Michael Fassbender (Harry Hole) hadde en strålende opplevelse i Bergen. Nå kan en annen Hollywood-stjerne få den samme opplevelsen.

OSVAR: Alexander Payne sammen megd George Clooney, som spilte hovedrollen i hans 2011-film «The Descendants», som ga Payne Oscar-pris for beste manus. Foto: Reuters

Planen er å skyte i Norge i august.

— Signaleffekten er viktig

Sigmund Elias Holm i Vestnorsk filmkommisjon er opptatt av at den norske insentivordningen må være forutsigbar. Han har vært på flere rundturer i Bergen og på Vestlandet med Alexander Payne.

Les også

Nå er Hollywood-stjernene på Ulriken

— «Snømannen» er produsert av Universal, «Downsizing» av Paramount – to av Hollywoods giganter. Det er uheldig hvis den ene blir skjøvet vekk allerede i starten. Forskriftene til departementet har ingen begrensninger oppad.Det står at prosjektene skal kunne få 25 prosent tilbake av produksjonskostnadene her til lands. Vi kan ikke markedsføre 25 prosent, og tilbakebetale halvparten. Signaleffekten er svært uheldig.Alt handler om forutsigbarhet og tillit, det skaper ikke denne ordningen nå.

- Du mener også at «førstemann til møllen»-prinsippet bør gjelde?

— Potten må justeres til terrenget, Norge må bokstavelig talt bli et land å regne med. Det var regjeringens og stortingets intensjon å få på plass en ordning tilsvarende Island. Der er vi bare halvveis i mål. Stortingskomiteen anmodet regjeringen i desember om at rammen måtte vurderes økt i revidert statsbudsjett. Nå er allerede tiden kommet for å gi et klart signal om dette. Et filmprosjekt som «Downsizing» må kunne stille i kø i påvente av en økning av potten, og må nå få garantier om dette, sier Holm.

- Norge blir ikke attraktiv

Han får støtte av linjeprodusent Leifur B. Dagfinnsson i Truenorth Norway AS. Han deltatt på en rekke større Hollywood-innspillinger på Island og skal håndtere «Downsizing».

— Norge kan ikke kalle det en insentivordning med et 25 prosents tilbakebetaling, når det i praksis dreier seg om 12,5 prosent. Vi søkte om det dobbelte, som er de vi mener vi har krav på etter forskriftene. Hvis ordningen skal praktiseres slik, blir den ikke attraktiv for noen. Norge er et høykostland. Grunnen til at Hollywood er veldig sugen på å filme i Norge nå, er insentivordningen på 25 prosent. Jeg jobber med flere høyprofilerte prosjekter – så det er viktig at man håndterer dette riktig fra starten av. Dette ville i hvert fall ikke skjedd på Island, sier Dagfinnsson.

Søkte om 96 millioner

Det var fire søkere til potten for den norske insentivordningen, som for tiden er på 45 millioner kroner. Søkerne har et norsk budsjett på 384 millioner kroner, som tilsier at de etter ordningens forskrifter kan hale ut 96 millioner kroner i insentivmidler. For at dette skal kunne la seg gjøre, må regjeringen tilføre friske kroner i revidert statsbudsjett til sommeren.

«Snømannen» får ikke uventet utdelt resten av potten, 40,5 millioner kroner. Som var 4,5 millioner kroner mindre enn de søkte om.

— I denne første søknadsrunden var det høy kvalitet på søknadene, men «Snømannen» skilte seg fra de andre først og fremst basert på produksjonens internasjonale markedspotensial og størrelsen og kvaliteten på budsjettandelen i Norge, sier Stine Helgeland, avdelingsdirektør Lansering i Norsk filminstitutt.

Foruten «Snømannen» og «Downsizing», søkte de norske TV-seriene «Okkupert 2» og «Skuespilleren» om insentivpenger. En forutsetning for støtte, er at 30 prosent av totalbudsjettet er internasjonal finansiering.

Publisert