Tomas Espedal avslo Riksmålsprisen

På tirsdag skulle Tomas Espedal mottatt Riksmålsprisen i Oslo. Forfatteren har takket nei fordi han ikke vil stå på samme liste som de andre som har fått prisen.

AVSLO: - Når man får en pris, skal man jo takke, men jeg oppdaget at jeg ikke kunne si "takk". Jeg ville ikke ha prisen. Da er jeg heller ikke en verdig vinner, sier Tomas Espedal. SCANPIX

Siden 1957 har Riksmålsprisen blitt delt ut til forfattere som viser god språklig beherskelse i riksmålet. For første gang i historien har en forfatter avstått fra prisen.

— Hvorfor takket du nei?

— Da jeg skulle skrive takketalen, skjønte jeg at jeg ikke klarte å si "takk". De første dagene etter at jeg fikk beskjeden, satte jeg meg inn i hva Riksmålsforbundet står for og leste tidsskriftet deres, "Ordet". Det var ingenting der jeg kunne identifisere meg med. Ingenting, sier Espedal.

Vil ikke stå på listen

Espedal forteller at Riksmålsforbundets tenkning rundt språk og rettskrivning er fremmed for ham.

— De setter opp strenge regler for hvordan språket skal være og ikke være. Man kan for eksempel ikke skrive dialekt.

Den andre grunnen til å avslå prisen er mer ubehagelig, innrømmer Espedal:

— Listen over prisvinnerne er en skjønn forening av antroposofer og forfattere som står meg veldig fjernt. Ingen forfattere står meg fjernere enn André Bjerke og Jens Bjørneboe. Man må kunne identifisere seg med andre som har mottatt prisen. Jeg hadde ikke lyst til å stå på den listen.

Overrasket

Juryformann og professor emeritus Finn-Erik Vinje beklager at Espedal har avslått prisen, og kaller saken kjedelig.

— Tomas Espedal er en verdig vinner som er sikker i sin språklige behandling. Men han er en viljesterk mann og i sin fulle rett, sier Vinje.

- Kom det som en overraskelse at han avslo?

— Ja, absolutt. Også med tanke på den begrunnelsen han ga. I et brev forklarer han avslaget med at han skriver bergensk, men det gjør han slett ikke. Han skriver et normalt landsgyldig skriftspråk. Men han behandler det med virtuositet. Han er et stort navn i samtidsprosaen.

— Forstår du begrunnelsen hans?

— Nei, dessverre. Det må bero på en misforståelse. I brevet skriver Espedal også at han stemmer på Arbeiderpartiet, og med utgangspunkt i dét, kan han ikke støtte Riksmålsforbundet. Det virker som han har fått noe mot Riksmålsforbundet. Han bærer på en forestilling om at det språket han selv skriver er annerledes enn Riksmålsforbundets, men der tar han simpelthen feil, sier Vinje.

Opphav i makten

Til BT sier Espedal at avslaget handler om identitet og hva han alltid har kjempet for.

— I generasjoner har vi i min familie identifisert oss med arbeiderkulturen. De gangene jeg har støtt på riksmålet, har det vært i møte med næringslivsfolk og advokater, og da har det vært ubehagelig for meg. Riksmålet har opphav i makten, sier Espedal.

- Hvordan var det å avslå prisen?

— Det var ubehagelig fordi det kan oppfattes som uhøflig.

- Er avslaget ditt et språkpolitisk standpunkt?

— Nei, det er rent personlig. Hele den samtidslitteraturen jeg liker, forsvinner ut om man skal følge Riksmålsforbundets norm. Ta for eksempel Øyvinds Rimbereids "Jimmen" og Erlend O. Nødtvedts "Bergens beskrivelse". Begge bruker dialekt. Språk er opprør mot regler. Det er det ufordragelige ved dette: Riksmålsforbundets språkforståelse er noe jeg har motarbeidet hele mitt liv. Jeg er glad i språket med et helt motsatt utgangspunkt enn det de har.

Overlegen beherskelse

Vinje forklarer at Riksmålsprisen primært er en språkpris. Nynorsk og dialektbruk kommer ikke på tale.

- Hva er kriteriene for tildelingen?

— Prisen gis til den som viser overlegen beherskelse av det alminnelige skriftlige hovedspråk – som er det naturlige skriftspråk for 93 prosent av den norske befolkning. Den som kan skrive uttrykksfullt, fargerikt og slående, står sterkt, svarer Vinje.

- Hva skjer nå med prisen?

— Espedal trakk seg frivillig, og vi pleier ikke å ha en reservekandidat. Da ville prisen mistet litt av glansen for toeren. Vi har utsatt tildelingen til utpå nyåret, slik at vi får tid til å områ oss.

- Blir dette en reservepris?

— Nei, det ville vært en grov fornærmelse mot prisvinneren. Det finnes en mengde gode kandidater, og nå ser vi på dem med nye øyne. Ser du på listen over tidligere vinnere, er det delvis fremragende skribenter.

— Skal dere dele ut en pris i desember 2012 i tillegg til den på nyåret?

— Det har vi ikke tatt standpunkt til.

Håndslag

På tirsdag skal Tomas Espedal signere bøker i Oslo, har Vinje sett.

— Da har jeg tenkt å gå ned og hilse og ta ham i neven. Det som står fast er at han er en meget interessant forfatter, sier språkprofessoren.