Hvem er redd for Annie Sprinkle?

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 19 år gammel

POSTPORNOFEMINISTEN og sexpositivisten Annie Sprinkle er på veg til Bergen. Skrekk og gru. Denne pornobransjens Mor Theresa, som startet sin karriere som popcornselger på hardcore-kinoer før hun senere tok skrittet fullt ut, både som skuespiller og regissør, og fikk med seg et par hundre pornofilmer på CV-en før hun hoppet av, tok kunstutdannelse, ble performance-artist og nå kan skilte med en doktorgrad fra Institute for Advanced Study of Human Sexuality i San Fransisco.

Spinkle vil frigjøre folks seksualitet og bruker sin erfaring fra bransjen til nettopp det. Og hun bruker humor. Som når hun sier at hennes visjon er å bytte ut all verdens suppekjøkken med sexkjøkken. For oss nordmenn, som er blitt opplært til å mene at porno ikke er noe å le av, blir dette selvfølgelig fryktelig galt.

PORNO ER KULTUR , mener kjønns— og medieforsker Wenche Mühleisen. Skulle vi ikke være helt enige i det, kan vel de fleste av oss gå så langt som å innrømme at det for mange i alle fall er en slags brukskunst. Og som i kunstverdenen ellers finnes det skitt og kanel, eller som Sprinkle selv sier det: porno er som mat - den kan være et kunstverk eller den kan for forgifte deg.

I europeisk film og litteratur har vi de siste årene sett tendenser til en nypornobølge. Her hjemme har spesielt de to forlagene Kagge og Spartacus hengt seg på, med nyutgivelser av pornografiens litterære klassikere. De mest kjente filmene i denne genren er kanskje «Romance» og «Baise moi», som begge går langt i den seksuelle ytringsfrihetens navn.

Toleransen for pornografiske uttrykk synes i dag langt større hvis de blir ytret innenfor en såkalt kunstnerisk kontekst enn hvis det bare gir seg ut for å være porno. «Porno er hipt, kult og stuereint på den ene siden og fullstendig demonisert på den andre siden», mener soisologen Kjetil Rolness, som i høst kommer med boken «Sex, løgn og videokamp». Det store paradokset i følge Rolness er at samtidig som porno har blitt en del av populærkulturen, har antipornodogmene aldri vært så etablerte som i dag. «Jo mer porno som blir tilgjengelig på Internett, jo lettere blir det å skape inntrykk av at de verste redsler bare er «et tastetrykk unna», at barn får dyre- og barneporno i fleisen bare de nærmer seg en datamaskin. Slike påstander er hårreisende gale, men de kommer i dag fra statlig hold», sier Rolness, som mener at det er på tide å frifinne pornoen fra oppleste dogmer om at den bare er kvinneundertrykkende og fører til vodtekter og overgrep, dogmer som også er blitt opphøyet til offisiell norsk likestillingspolitikk.

Marit Synnevåg, som har skrevet boken «Pornografi», er langt på vei enig med Rolness og kjøper heller ikke argumentene fra de som mener at kvinner blir automatisk undertrykt fordi de spiller inn pornofilmer.

OM EN UKES TID viser Bergen Internasjonale Filmfestival et knippe filmer vignettert «I grenseland», filmer som av flere årsåker - også seksuelle - er på grensen til hva som kan vises i norske kinosaler. I den forbindelse skal det også avholdes et debattmøte om temaet.

Den debatten kan bli langt mer interessant enn hvorvidt kommunen bør støtte Anne Sprinkle sexshow i Teatergarasjen.

Av Jan Nyberg

Publisert

Les videre

  1. Formiddagstreff med en sex-gudinne
    Sexgudinnen Annie Sprinkle har hisset opp hele KrF og halve Ottar lenge før hun tar skrittet fullt ut og kommer.

    Les hele artikkelen

BT anbefaler

– Det verste var halsen. Jeg hadde veldig vondt.

Dette vet vi om hvor syke barn blir av korona.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. – De skal høre oss. Vi lar oss ikke lure.

  2. Smittetoppen er et par uker unna. Slik vil det gå etterpå.

  3. – Skremmende å se disse to tingene sammen

  4. Underernært tenåring innlagt – har ikke gått på skole

  5. Brann ønsker ny lokal spiller

  6. Rundt 1000 operasjoner utsatt på grunn av korona