Harding med myke sider

• Det er lenge siden sist vi har opplevd en stand-up komiker med så suveren kroppsbeherskelse og mimikk, skriver BTs anmelder om Roar Brekkes nye stand-up-show, "Hardinger danse' ikkje disco".

Denne artikkelen er over 19 år gammel

Roar Brekke har allerede vært gjennom skjærsilden som vokste opp i Odda og attpåtil har vunnet konkurranse i diskodans. Overgangen til stand-up i Bergen er for småtterier å regne for en som har vokst opp blant kjeledresser, vernesko og tre smelteverk. Og så likte han å danse disko; det kan ikke bli verre.

Etter en litt hektisk åpning fant omsider Roar Brekke rytmen og litt av den roen som en god stand-up komiker må ta med seg. De første innledende rundene med harselas over egen minoritetsbakgrunn (svensk mor) og glimt fra diverse kulturkollisjoner i Odda, hadde Brekke publikum med seg. Parodien på chilensk salsa-lærer gikk rett hjem. Brekke har et fenomenalt hoftevrikk-arbeid som sier mer enn ord!

Det er lenge siden sist vi har opplevd en stand-up komiker med så suveren kroppsbeherskelse og mimikk, hans slow motion studie av en pappa på sidelinjen i en lilleputtkamp var presis, burlesk og fenomenalt behersket gjennomført. En latterbombe.

Høydepunktene i showet var absolutt kombinasjonen mellom lydlagte kulisser (ypperlig designet av Frode Langhelle) og et kroppsspråk og en mimikk som var hårfint og nøyaktig presis i utføringen. det er bare å gi seg over når Brekke kjører parodi på Caprino-dukkefilmene og forteller eventyret om hvorfor mor ble mor og far ble far. For ikke å snakke om dansegjennomgangen, de ulike typene som blir karikert til det gjenkjennelige for publikum.

Det ligger mye godt instruksjonsarbeid i denne forestillingen. regissør Arvid Ones har et skarpt blikk for de karakteriserende detaljer og de enkle kroppsbevegelsene som skaper de rette assosiasjonene. Det skaper driv og flyt i forestillingen.

De svake og vanskelig punktene er overgangene når et nytt tema skal utvikles. Her sliter Brekke litt med timingen og blir til tider vel hektisk, til tider burde han gitt både seg selv og publikum sjansen til å trekke pusten og utvikle litt mer dialog og samspill med et publikum som så absolutt var med på notene. Men det kommer seg når premierenervene er borte. tekstene er jevnt over veldig gode, jeg vil tro at Brekke kunne hentet mye mer ut av emnet Odda, det bør utvikles. Til tider blir vel mye kretsing rundt de erogene soner, men stort sett gjøres det med snert og vidd. Dessuten er det vel knapt en mann som har gitt mer treffende karakteristikker av damer i forskjellige stadier enn unge Brekke.

Han er morsom, han er god og Bergen har fått en forsterkning til komikermiljøet i byen. Dette lover godtý.