Sporer Alrekstad til eldre jernalder

Funnene på Årstadvollen er trolig fra mellom 200 og 600 e. Kr. Professor Knut Helle er ikke overrasket over at Alrekstad spores til eldre jernalder.

Publisert:

— Om det ikke er Alrekstad kongsgård, så er dette en forløper til kongsgården, sier forsker Asle Bruen Olsen.

I fire uker har arkeologer fra Bergen Museum undersøkt et rundt tusen kvadratmeter stort område på Årstadvollen. De har funnet spor av ett langhus og to mindre hus, i tillegg til et stort kompleks av kokegroper og ildsteder - bortimot hundre i tallet.

— Husene er knyttet til et gårdstun i eldre jernalder. Det har vært en bosetting her som på en eller annen måte var forløperen til Alrekstadgården, sier Bruen Olsen, som leder seksjon for ytre kulturminnevern ved Bergen Museum.

Alt under samme tak

Professor emeritus i middelalderhistorie ved Universitetet i Bergen, Knut Helle, er på ingen måte overrasket.

— Jeg har lenge hatt mistanke om at det ville være noe å finne på Årstadvollen, bare man gravde litt, sier Helle.

— Må Bergens historie skrives om?

— Det trenger den ikke, men den må suppleres. Dette er ikke revolusjonerende. Vi har regnet med at det lå en gård der oppe i jernalderen. Det er fint at vi nå har fått spor av den arkeologisk, sier Helle.

Allerede i første bind av «Bergen bys historie» fra 1982 sporet han Alrekstad-navnet tilbake til eldre jernalder.

— Årstadvollen er en selvdrenerende terrasse i munningen av dalen. I det gamle jordbruket var selvdrenerende jord veldig viktig, sier Helle.

Restene av det store huset er skadet av tidligere utbygging i området, og ikke komplett. Arkeologene har funnet spor etter dype, takbærende stolper.

— De har tilhørt et større, solid langhus. Det har rommet både bolig, fjøs og stall under samme tak, sier Bruen Olsen.

Han antar at huset er fra romertid eller folkevandringstid, altså fra mellom år 200 og 600 e. Kr. I tillegg har arkeologene funnet spor av to mindre hus, en form for uthus.

— Men der må vi analysere dataene bedre før vi kan vite mer.

Del av gårdskompleks

Funnene er trolig deler av et større gårdskompleks. Dette bekreftes av det store feltet med kokegroper og ildsteder.

— Feltet vitner om stor aktivitet knyttet til tunet eller gården. Det er nok ikke snakk om daglige gjøremål, men om noe som har vært knyttet til ritualer og religiøse seremonier, fremholder Bruen Olsen.

Funnene bekrefter at Årstad har vært et rikt bosettingsområde med et stort jordbruk i forhistorisk tid, ikke minst i jernalderen.

— Vi er borti noe av den rike bosettingen som sannsynligvis har vært forutsetningen for at gården Alrekstad ble så stor at den seinere fikk status som kongsgård, sier Bruen Olsen.

Men om vi her er inne på området for selve kongsgården, er usikkert.

Vil ta tid å få svar

Utgravingen var ferdig 20. juli, og området er frigitt. Statsbygg skal nå begynne arbeidet med å utvide Statsarkivet i et nybygg på tomten.

Mulighetene for å finne spor ellers på Årstadvollen, er svært begrenset.

— Det meste er ødelagt av utbygging. Det finnes noen lommer her og der, som nærmest tilfeldig er blitt liggende uberørt. Byantikvaren er oppmerksom på potensialet i disse, sier Bruen Olsen.

Utgravingen på Årstadvollen skulle i utgangspunktet være langt mindre omfattende. Da sporene fra denne bosettingen ble oppdaget i slutten av juni, måtte arkeologene på kort varsel prioritere annerledes. Dette gjør at andre oppgaver nå står fremst i køen.

— Årstadvollen er veldig utbygget. Et slikt funn på en bitte liten del av området, er oppsiktsvekkende heldig, sier Bruen Olsen.

Han håper å få sendt de første prøvene i løpet av august. Dateringsresultatene vil tidligst komme i oktober. Den fulle dokumentasjonen vil ta enda lengre tid.

Foto: Brekke, Eirik

Publisert: