Han har reist verden rundt og filmet folk i bønn

Ateisten Lars Petter Gallefoss har laget en dokumentarfilm som utelukkende består av folk som ber.

Publisert Publisert

NYSGJERRIG ATEIST: Filmskaper Lars Petter Gallefoss beskriver seg selv om en nysgjerrig ateist. Under Bergen Internasjonale Filmfestival (Biff) har hans nye dokumentarfilm, «Bønn», premiere. Foto: Adrian B. Søgnen

  • Kjetil K. Ullebø
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Bergenseren Gallefoss, som blant annet står bak «Flukt» med Leo Ajkic, var i Jalalabad i Afghanistan da han fikk ideen til filmen «Bønn», som har premiere på Bergen Internasjonale Filmfestival (Biff).

– Jeg gjorde opptak til et annet prosjekt. Da så jeg en samling svartkledde mullaer som satte seg ned og ba for at deres istykkerrevne land omsider skulle få fred, forteller filmskaper Lars Petter Gallefoss.

Dokumentarfilmen «Bønn» starter med bilder av jøder som gjør seg klar til bønn ved Klagemuren i Jerusalem.

Videre viser filmen bilder fra gigantiske Grand Mosque (Jama Masjid) i New Delhi, før vi via Selje i Nordfjord ender opp i den mer beskjedne moskeen på Nøstet i Bergen.

Alle stedene ser vi folk som ber.

– Jeg er interessert i den åndeligheten som kommer til uttrykk i bønn. Og ville vise frem likhetene mellom folk som ber, uavhengig av hvilken religion de tilhører. Enten det er på en bønnesti i Himalaya, i Al Aqsa-moskeen i Jerusalem eller i et hinduistisk tempel på Wergeland, sier Gallefoss.

Tårer i moskeen

Vi treffer Gallefoss i St. Paul kirke. Mens vi sitter der og snakker, kommer det flere mennesker innom for å be en kort bønn fremme ved alteret. Den katolske kirken i Nygårdsgaten er et av stedene som dukker opp i Gallefoss’ nye dokumentarfilm.

– Egentlig skulle vi bare prøvefilme i Bergen. Blant annet i moskeen på Nøstet, her i St. Paul-kirke og i det hinduistiske tempelet på Wergeland, som er i gamle Fana-hallen. Men vi fant ut at kontrastene mellom de mer beskjedne bønnestedene og de storslåtte i for eksempel Jerusalem passet fint inn i filmen, sier Gallefoss.

TURBULENT: Det skjedde flere dramatiske hendelser da Gallefoss og teamet filmet i Jerusalem. Foto: Privat

I klippet fra moskeen på Nøstet ser vi folk som gjør seg klar til bønn. Vi ser en mann som lærer sin sønn å be. Og så ser vi en mann som blir overveldet av tårer da han snakker med sin Gud.

– Bønn kan være en personlig ting. Hvordan ble dere tatt imot rundt om da dere kom med kameraet på slep?

– Vi var hensynsfulle, og vi fikk imamen eller presten til å forklare menigheten hva prosjektet vårt var. Det var bare et par tre personer som sa de ikke ville være med i filmen. I India, ved Ganges, var problemet nesten det motsatte. Alle ville være med, og folk nærmest hoppet foran kamera, sier Gallefoss.

Tro mot ideen

Det skjedde en rekke dramatiske hendelser da Gallefoss og resten av teamet reiste rundt og filmet. Da de var i Jerusalem og på Vestbredden, ble den omstridte Al Aqsa-moskeen stengt. Det førte til drap både på jødisk og palestinsk side.

Les også

– Jeg tror det var et behov for «Flukt»

– Vi skulle egentlig filme i Al Aqsa-moskeen, men den ble altså stengt, sier Gallefoss.

– Er det en politisk film du har laget?

– I vår film er det ingen fortellerstemme, det er ingen tekster. Vi vil at folk selv skal tenke over bildene de ser, og finne mening i dem. Men den er jo bevisst klippet sammen.

– Hvordan da?

– Etter at du har sett en palestinsk muslim på Vestbredden, får du se en ortodoks jøde i Jerusalem. Vi viser frem likhetene mellom folk – og der kan man kanskje si at det ligger noe politisk, sier Gallefoss.

Han forteller at da de filmet på Vestbredden, ble de nærmest bønnfalt av en palestinsk prest om at verden ikke må glemme de kristne palestinerne. Han ville fortelle sin historie.

– Slike opplevelser er selvsagt sterke, og det kan være fristende å fortelle hans historie. Men vi var hele tiden bevisst på at vi ville være tro mot ideen. Og presten var glad for at vi viste frem hans menighet, sier Gallefoss.

– Jeg er en nysgjerrig ateist

Mens vi sitter og prater i St. Paul kirke, kommer pater i menigheten, Erik Andreas Holth, inn for å be.

– Den bønnen som har størst betydning for meg, var da jeg plutselig våknet opp en dag og hadde bestemt meg for å bli prest. Det ble ikke jusstudier, slik som egentlig var planen, sier Holth.

– Bønn kan være både en privat og en offentlig handling, det kommer an på. Det jeg hadde nå, var en liten samtale mellom meg og Gud, sier Holth.

Lars Petter Gallefoss selv anser seg for å være ateist.

– Men jeg er en nysgjerrig ateist. Jeg er absolutt ikke en av dem som er ute etter å gjøre narr av religion – slik det finnes mange dokumentarfilmskapere som gjør. Da hadde jeg vel ikke laget denne filmen, sier han.

Publisert

Les videre

  1. – For noen vil jeg alltid være utlending

  2. Fyllingsdalen teater har fått grevling i taket. No får publikum sjå resultatet.

  3. Selskapet står bak suksessen til Sigrid og Aurora. Nå satser de på Fredrik fra Åsane.

  4. – Det siste året har vært helt «crazy bananas»

  1. Bergen
  2. Jerusalem
  3. Film
  4. Dokumentarfilm