Kjøttbasaren skulle rives. Nå kan den bli kåret til byens flotteste bygning.

BTs lesere kårer Bergens flotteste og styggeste bygning. Her er lesernes favoritter så langt.

1877: Kjøttbasaren ble bygget på cirka samme tid som to av de andre kandidatene for Bergens fineste bygning, nemlig Johanneskirken og Bergen børs. Paul S. Amundsen

I løpet av sommeren skal Bergens Tidendes lesere kåre byens vakreste og styggeste bygning, og vi står nå igjen med syv favoritter i kategorien «Bergens flotteste bygning».

Blant lesernes favoritter troner foreløpig Kjøttbasaren, Johanneskirken og Håkonshallen på topp (stem på din favoritt nederst i saken).

– Felles for alle disse bygningene er at de er inspirerte av middelalderens arkitektur, først og fremst gotikken. Håkonshallen står frem som en av Norges flotteste bygninger fra middelalderen, sier Geir Atle Ersland, middelalderhistoriker ved Universitetet i Bergen.

Johanne Gillow er byantikvar i Bergen og forstår godt at disse er favoritter blant leserne.

– Alle er bygninger med symbolverdi og høy arkitektonisk verdi. De er en del av fortellingen om Bergen og bergenserne, og deres møter med verden utenfor gjennom historien. Dette gir dem en sterk identitetsverdi og bidrar til Bergens særpreg, sier Gillow.

Kjøttbasaren var en torghall

HISTORISK: Kjøttbasaren er reist omtrent der kjøttvarer tidligere ble omsatt, i krysningspunktet mellom Bryggen og Torget, med tørrfisk på den ene siden og fersk fisk på den andre. Knut Strand (arkiv).

Da Kjøttbasaren åpnet dørene i 1877 var bygget det eneste av sitt slag i Norge, tegnet av stadskonduktør Conrad Frederik von der Lippe.

– Det interessante med Kjøttbasaren er at den er et svar på et problem typisk for sin tid. Over hele Nord-Europa ble det på denne tiden bygget torghaller for å gjøre matvarene bedre både for dem som kjøpte og solgte ferskvarer, sier Ersland.

Men etter hvert som behovet for ferskvarer gikk ned, begynte andre å kaste sine øyne på tomten, og det ble foreslått å bygge Folkets hus der istedenfor, ifølge Ersland. Forslaget fikk folk til å protestere. I Bergens Tidende kunne du blant annet lese oppropet «La Kjøttbasaren stå» i 1965.

– Kjøttbasaren er ikke bare vakker, men også innholdsrik i uttrykket. Den er tegnet i romansk stil, med stavkirken som forbilde. Det ser du tydelig på fasaden.

Det sier Hans-Jacob Roald, arkitekt og forfatter av boken «Byplanen, en historie om utviklingen av Bergen by».

– Det som gjør kjøttbasaren spesiell er at den ble reist i en periode hvor Norge var en relativt ung nasjon, og arkitektene var på jakt etter å finne den «nasjonale stilen».

Kjøttbasaren ble til slutt vernet og holdt stand lenge, men det siste kjøttutsalget forsvant da slakterbutikken Rivelsrud ga opp i 2016.

FRA MARKED TIL RESTAURANT: I dag rommer Kjøttbasaren restauranten Egon i sokkeletasjen, i andre etasje finner man restaurantene Bien Basar og 1877, samt kaffekjeden Starbucks. I toppetasjen ligger Biblioteket bar. Ørjan Deisz (arkiv.)

Les også

Her viser Kode frem de nye søylene til Torgallmenningen

Håkonshallen har vært brukt som fengsel

HÅKONSHALLEN: Hallen skal ha blitt «gjenoppdaget» av J.C. Dahl, og førte til at Håkonshallen ble restaurert i 1880. Silje Katrine Robinson

– En ting som i hvert fall er sikkert er at Håkonshallen i dag ikke ser ut slik den gjorde på 1200-tallet. Utvendig var veggene pusset og hvitkalket, innvendig likeså, og antakeligvis pyntet med store veggmalerier, tepper og lysekroner, sier Geir Atle Ersland, middelalderhistoriker ved Universitetet i Bergen.

Opprinnelig var Håkonshallen bygget som en festsal i Norge fremste kongeborg og ble for første gang tatt i bruk i 1261. Men ifølge Ersland har bygget vært brukt til mange andre formål siden den gang. Både som rettslokaler, del av festningsanlegget på Bergenhus, fengsel og som kornlager.

Arkitekt Roald beskriver Håkonshallen som et viktig, enestående bygg i norgeshistorien, som også har vært viktig i fremveksten av Norges moderne kulturminnevern.

Les også

I 50 år var den en del av bybildet. Nå skal kiosken få nytt liv et helt annet sted.

– Tanken om å ta vare på kulturminner, ikke minst Håkonshallen, var kampsaken til den bergenske maleren J.C. Dahl. Håkonshallen var under forfall, og Dahl refset sine samtidige bergensere, som han mente var for opptatt av penger. Dahl ønsket nemlig å bevare fortidens bygninger.

En million murstein er brukt for et av Bergens mest populære bygg

Johanne Gillow er byantikvar i Bergen og skrev hovedoppgaven sin i kunsthistorie om Johanneskirken. Gillow forstår at kirken fra 1894 er en favoritt blant BTs lesere.

– Jeg tror mange ser på bygget som en stolthet når man plasserer en så stor bygning på toppen av en lang akse. Den er godt synlig og er blitt en av bygningene man orienterer seg etter i byen.

FOR LANGT UNNA BYEN: Byantikvar Johanne Gillow har hørt en historie om at den katolske kirke ble tilbudt tomten for kirken, men at man takket nei fordi man mente den var for langt unna byen. Geir Martin Strande

Ana Bæckström Hovda er prest i Johanneskirken og stolt over at Johanneskirken er en av kandidatene i kåringen. Hun tror mange har gode minner fra kirken i forbindelse med dåp og bryllup, men har også en annen historie som gjør kirken kjær for noen.

– Det var et gammelt par som fortalte meg at det før i tiden lå en pikeskole på Sydneshaugen, som hadde forbud mot besøk av kavalerer. Derfor måtte det unge paret den gangen gå på tur rundt i området, og de mange krokene rundt kirken ble brukt til å kysse bak, forteller Hovda.

Eldre bygg blant favorittene

– De fleste favorittene blant bergenserne er eldre bygninger. Hva synes du om det?

– Det sier først og fremst veldig mye om Bergen og den rikdommen den har. Den har et så stort repertoar av arkitektur av høy kvalitet fra mange tidsepoker – byen kan leses som en åpen historiebok. Men samtidig er det et tankekors for en arkitekt i dag at moderne bygg ikke reiser tilsvarende entusiasme. Det må vi bare ta med oss, sier Roald.

Byantikvar Johanne Gillow på sin side sier dette er et typisk mønster, og noe som har eksistert i alle tider det har vært arkitektur å diskutere.

– Mange av disse byggene har vært utskjelt av sin samtid. At byggene er av en viss alder viser at vi ofte trenger litt tid for å forstå hva som er verdifullt, sier Gillow.