– Han blir ansett for å være ond og motbydelig

Debatten om Steve Bannons besøk i Bergen er opphetet. Princeton-professor Carolyn Rouse tror han kommer for å gjenreise seg selv.

– Torsdag denne uken kommer den kontroversielle og tidligere Trump-sjefstrategen Steve Bannon til Bergen for å bli intervjuet under Nordiske Mediedager. Det har skapt heftig debatt. Syns du det er en god idé å invitere ham hit?

– Har du noen gang hørt om ordtaket «det finnes ikke dårlig reklame»? Å stå frem er altså verdifull PR, enten det er dårlig eller god PR.

– Hva mener du med det?

– Jeg forstår hvorfor dere ikke er redd for Steve Bannon, og hvorfor han er invitert. Han kommer ikke til å kunne påvirke eller true systemet deres. Her er ideen om ytringsfrihet helt naturlig, fordi du får lov til å si akkurat det du vil, og alle samfunnsstrukturene står bak deg og støtter deg. Slik er det ikke i USA. Der blir folk regelmessig sparket fra jobben sin, fordi de sier sin mening høyt. Retorikken hans handler om å gjenreise ideen om «det hvite Amerika», og den er ganske fæl.

– Hvilken status har han i USA nå?

– Å, han blir stort sett ansett for å være ond og motbydelig. Han forsøker å gjenskape seg selv i Europa nå, men jeg tror ikke det fungerer så bra. Blant Trump-supportere jeg har snakket med, finner jeg ikke én som støtter Bannon.

– Nordiske mediedager forklarer invitasjonen med at hensikten er å avsløre tankegodset Bannon står for. Kjøper du den?

– Jeg liker tanken på at han ikke skal snakke fritt, men intervjues. Altfor mange nyhetsmedier har gjort den tabben, og bare latt ham prate i vei, uten faktasjekk eller kritiske spørsmål. Hvis de klarer å kle Bannon naken, så er det bra.

Hør siste utgave av BTs kulturpodkast Rebublikken, der Steve Bannon er et av temaene:

– Bannon skal ha hatt avgjørende innflytelse på Trumps presidentkampanje i 2016. Hvilke ideer er det egentlig han står for?

– Det er handler stort sett om anti-innvandring og islamofobi, og det trumfer økonomiske spørsmål. Dette appellerer til mange velgere. De bryr seg mindre om fakta, fordi budskapet appellerer til dem, følelsesmessig.

– Du har forsket på fattige, hvite Trump-velgere i Nord-California. Så startet du prosjektet «Trumplandia» da han ble valgt i 2016, for å forstå hvordan politikken hans påvirker verden. Hva har du funnet så langt?

– Et stort paradoks er at de fattige Trump-velgerne løper de rikes ærend. Fattige stemmer på en politikk som er til skade for dem selv, men gavner de velstående. Og dette til tross for at de rike forakter dem.

– Hvilke utslag kan det gi?

– Tony, en av mine informanter, jobber for butikkjeden Kmart, som betaler sine ansatte elendig, men får store skatteletter av Trump. Tony må ha to jobber for å kunne betale for sin doble campingvogn. Han sier likevel at han hater Obama og helsereformen Obamacare. Han er underlig nok ikke sint på eierne av Kmart, som er steinrike. Han sier: «Det er bare sånn økonomien vår fungerer, det er ingen som bryr seg om meg uansett».

– Tror du dette er en vanlig oppfatning blant Trump-velgere?

– Ja. Vi skal huske at mange av dem har aldri gjort ferdig videregående skole. Enkelte har vært involvert i dop, en del har lærevansker, og mange leser ikke. Det gjør dem spesielt utsatt for konspirasjonsteorier. En annen av mine informanter var mye på internett, der hun fant alle slags konspirasjoner. Hun var overbevist om at Hillary Clinton hadde togvogner fulle av likkister og giljotiner som ruller rundt i USA. Det viser hvor bisarr og emosjonelt ladet deler av denne velgergruppen er, og hvor mottakelige de er for de mest absurde påstander.

– Hvordan er det blitt slik?

– For meg er dette definisjonen på «Trumplandia». USA har alltid definert seg som en eksepsjonell nasjon, der privilegier er knyttet til det å være hvit. Når dette narrativet blir utfordret, reagerer hvite velgerne, og vil forsvare denne statusen.

– Så når Trump sier «Make America Great Again», så har det en effekt?

– For de fattige, absolutt. De tror på det, selv om slagordet er en dårlig tilslørt rasisme.

– Det må du forklare.

– «Make America Great Again» er et rasistisk slagord. USA har aldri vært en stormakt for alle. Det har aldri vært slik at alle amerikanere kan se tilbake, og si at akkurat en spesiell epoke var «great». For afroamerikanere finnes det ikke slike øyeblikk, ikke for mexicanere heller. Så fortellingen om USAs storhet fungerer bare for det hvite Amerika.

– Hvordan blir fortsettelsen på prosjektet «Trumplandia»?

– Jeg har egentlig ikke lyst til bare å reprodusere ideen om at fattige hvite mennesker stemmer mot sine egne interesser, sin egen helse og økonomi. Den er jo godt kjent. Jeg er mer interessert i det brutale i vårt kapitalistiske system, og hvordan det forutsetter at deler av befolkningen blir så stigmatisert at ingen lenger bryr seg om de lever eller dør. Før var det afroamerikanerne, akkurat nå gjelder det mexicanerne. Vi må se at økonomien som vi har modellert etter den industrielle revolusjonen ikke fungerer like bra for alle. Den kan også være skadelig for oss, ikke minst for klimaet og miljøet.