- Synes jeg ser litt rar ut

Henning Warloe har fått sin egen nisje i bybildet. Han er ganske beæret.

«RAMMEBETINGELSER»: Henning Warloe kjenner ikke signaturen «joy», som har portrettert ham på en godt synlig vegg på USF Verftet. Ikke skjønner han tittelen «Rammebetingelser» heller, men synes uansett det er stas å få sitt eget verk.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over åtte år gammel

— Herregud - det var ... stort !

Han hadde hørt om det, men ikke sett det selv. Nå er Henning Warloe her, ved en vegg på USF Verftet, der han plutselig nylig dukket som stensilportrett begått av signaturen «joy».

— Jeg så for meg en liten greie i et lite hjørne, men her har jeg jo en egen nisje, fastslår Warloe. Han er mildt overveldet, men ser slett ikke ut til å mislike den sentrale plasseringen av verket på langveggen før man runder hjørnet ned til USF Verftets kaféområde.

- Misunnelig på Friele

Kanskje er det ikke så pussig at akkurat han får sitt eget gatekunstportrett. Warloe er kjent for sin fascinasjon for gatekunst, og som kulturbyråd fra 2003 til 2007 la han til rette for at kommunen skulle gi disse kunstnerne veggmuligheter i Bergen. Han fikk blant annet etablert veggen ved Sentralbadet, før han dro til Oslo som stortingsrepresentant for Høyre.

Fiele Dolk.jpg

— Da jeg var kulturbyråd, var jeg misunnelig på Herman (Friele, red.anm.), fordi han fikk sitt eget gatekunstverk, gliser han fornøyd.

Så hva synes Warloe egentlig om denne utgaven av seg selv i en nisje på veggen?

— Jeg synes jeg ser litt rar ut ... jeg ser i hvert fall veldig gammel ut! Men for å si det sånn - hvis de på USF tenker å male over dette, vil jeg be om å bli varslet først. Jeg er jo blitt styreleder for Kode, så da må vi jo sikre at dette kunstverket heller havner i deres magasiner, spøker eks-politikeren.

Plass til flere på veggen

Hva teksten i bildet, «Rammebetingelser», egentlig dreier seg om, er Warloe usikker på.

— Rammebetingelser er jo et politisk begrep, da. Men det er litt mer sånn Jan Tore Sanner-begrep - han liker å snakke om det.

— Er du beæret over dette portrettet?

— Det var litt uventet; jeg er jo ikke politiker lenger. Det er morsomt, da. Og ja - jeg er beæret.

Bildet har også tekst i hjørnene: «Der» og «Takk». Ikke enkelt å tolke, synes Warloe. Kanskje handler det om at han som politiker var med på å bevilge de første millionene til USF? Eller er det en påminnelse om hans politiske innsats for gatekunsten i byen?

— Dette er kanskje en slags takk? Det er jo det som er så fascinerende med gatekunst, dette at det er en idé bak verkene. Det skal være relativt lett å forstå, da ... Men se - her er det jo virkelig fire nisjer til - her kunne jo det komme flere kunstverk!

— Hvem skulle bli portrettert i de andre nisjene, synes du?

— Monica Mæland - og Anne-Grete Strøm-Erichsen, og - jeg vet ikke helt ...

Huseier lar verket stå

Warloe har for øvrig skiftet syn på hvordan vi forholder oss til gatekunst, rent praktisk. I sin tid tok han initiativ til å få rammet inn Dolk-verket i Strømgaten, ved Bystasjonen.

— Jeg må innrømme at jeg har endret mening om det. Det ser corny ut. Man kan ta vare på sånne kunstverk, men det må være usynlig; at man lakkerer over eller noe sånt.

Warloe opplever at Bergens befolkning setter pris på gatekunstverkene i byen.

— Bakgrunnen for at Dolk ved Bystasjonen ble innrammet, var at en pensjonist ringte meg og var bekymret for verket. Han lurte på om vi politikere kunne gjøre noe for å redde det. I Bergen er folk nå begeistret for disse tingene. Stemningen har snudd. Det sier vel litt om bergenserne.

Eieren av USF-huset, Jakob Sætre, har også sett Warloe-stensilen på veggen sin.

— Den blir stående foreløpig. Tagging ønsker vi ikke, og det fjerner vi, men gatekunst må aksepteres hvis det har en viss kvalitet. Men gatekunst er midlertidig, og den vil ikke bli stående her evig. Det er vel kanskje også gatekunstnerens syn, sier Sætre.

Publisert: