Svensk popstjerne med hangarlyd

Veronica Maggio serverte grøtlyd til 2000 fremmøtte i Uketeltet på Koengen.

Publisert:

KOM TIL UKEN: Tross dårlig lyd fikk Veronica Maggio liv i salen med ekstranummeret «Jag kommer». Foto: Odd Nerbø

4 av 6 hjerter
Einar Engelstad

Veronica Maggio kan kanskje ikke måle seg med det amerikanske boybandet Backstreet Boys når det gjelder popularitet blant dagens NHH-studenter. Men 2000 fremmøtte i Uketeltet på Koengen lørdag kveld er likevel et tydelig bevis på at hun har en høy stjerne.

I likhet med tirsdagens konsert med de aldrende tenåringsidolene var også publikum denne kvelden sterk dominert av jenter. Dessverre vil konserten mest bli husket for lydgrøt og uegnede lokaliteter.

Har vokst med årene

IKKE IDEELT: Den dårlige lyden stjal oppmerksomheten under konserten. Foto: Odd Nerbø

Det er nesten tre år siden hun sist var i Bergen. Den gang spilte hun for to utsolgte hus på Ole Bull Scene. I fjor kom hun ut med platen «Handen i fickan fast jag bryr mig». Fire album har hun gitt ut siden debuten i 2006, men det alt overveiende materialet denne kvelden var hentet fra de to siste.Som artist har hun utvilsomt vokst med årene, og også beveget seg mot et noe mer modent og komplisert uttrykk enn de første årene. Musikalsk befinner Maggio seg likevel trygt i poplandskapet. Et relativt enkelt og fengende uttrykk, men på ingen måte verken pinlig eller banalt. En form som vårt naboland i øst har behersket siden ABBAs glansdager.

Satan i gatan

Hun begynner kvelden med to låter fra det siste albumet, «Dallas» og «Jag lovar», men det er først med «Välkommen inn» fra det forrige «Satan i gatan» at det blir noen respons i salen.

Et industritelt er ikke det ideelle konsertlokale, og lyden er da ikke all verden — spesielt ikke de første minuttene. Det låter som en middels hangar, og når hun forteller at hun har fødselsdag er det bare så vidt det går an å oppfatte hva hun sier. (Hun fyller 33 år, men sier ingenting om hvor gammel hun er.)

Selv om Veronica Maggio for øyeblikket er en av svenskenes største popartister, fungerer hun nok bedre på klubbnivå enn i en hall av denne størrelsen.

Masende ballader

Bandet hun har med seg, gitar, bass, trommer og to keyboards foruten en ekstra musiker på kor og perkusjon, låter tett nok. Men spennende er det langt fra. Hovedpersonen selv løper omkring på den store scenen, og skifter også klær før tittellåten fra «Satan i gatan». Litt småsur sang av og til, men uten at det blir pinlig.

Det verste er likevel lyden og lokalitetene. Når hun forsøker seg med et par ballader er responsen lik null, og surret fra publikum overdøver nesten det som kommer fra scenen. Og tekstene er umulig å oppfatte i lydgrøten.

Stakkars Veronica Maggio prøver i hvert fall så godt hun kan og får til tider publikum med på et vis. Men det blir noe lett oppjaget og frenetisk over det hele. «Låter som «Sergels Torg» og «Hadanäfter» fungerer fint på plate, men blir bare anmasende i denne settingen.

Når publikum mot slutten i tillegg kaster et et eller annet på gitaristen, gir Veronica Maggio tydelig uttrykk for at hun er forbannet. Hun fullfører likevel ekstranumrene. Ikke minst «Jag kommer», hennes største hit her på berget, får igjen liv i salen. Og stemningen på «I min bil» er akkurat passe pompøs som avslutning.

Publisert: