- Jeg tok altså skammelig, etisk feil

Norsklæreren som tok med seg elever på Cappelen Damms bokturné, tok invitasjonen fra Litteraturhuset for god og rimelig fersk fisk.

Publisert Publisert

Stian Hofslett Thowsen.jpg Foto: VEGAR VALDE

Det er bare å stå frem, sette et ansikt på kritikken, la sin lange nese være midt i blinken og legge seg halvflat i fosterstilling. Slik er det når jeg ikke har vist meg tilliten verdig, slik blir det når jeg har risikert og diskreditert mer enn meg selv.

Min arbeidsgiver, mitt arbeidssted er under lupen, en hel seksjon med anstendige kolleger etikkpiskes i full åpenhet i Guri Fjeldbergs siste setning i hennes siste artikkel i Bergens Tidende. Litteraturkritiker Fjeldberg gjør agnostiske meg til flagellant.

Les kommentaren av Guri Fjeldberg her:

Les også

-Moralsk kortslutning på Litteraturhuset

Det var jeg, denne norsklæreren, som med delvis viten og entusiastisk vilje bar, ikke busset, for det har ikke Langhaugen økonomi til, 30 motvillige elever på skuldrene til Litteraturhuset for så å ofre dem på Cappelen Damms hyperkommersielle alterbokbadtavle. Men korsfest meg, ikke mine kolleger som i lunsjen i dag lurte på om jeg hadde solgt sjelen og mine elever til djevelen.

Halvflat legger jeg meg altså, Guri Fjeldberg. Og har du sett på maken, nå reiser jeg meg igjen tross min moralske prolaps! Mens du skriker opp, prøver jeg å pusse tennene rene. Den flaue smaken sitter i gommene fremdeles. Fordi du har rett! Fordi jeg er enig med deg, Guri Fjeldberg! Du har ditt på det tørre, mens jeg stivt stavrer meg opp på halvvåte bein. Vaklende i troen på egen etikk, gjerning og livsmisjon, men likevel evner jeg, norsklæreren med den lange nesen, å dukke unna litteraturkritikerens haglskudd. For det er ikke jeg, norskseksjonen eller skolen som skal blameres for dette.

I en glohet, kald verden må man stole på noen, vise noen tillit. Jeg er definitivt middelaldrende og meget mulig naiv, men jeg tok den personlige, direkte og utilslørte invitasjonen fra Litteraturhuset for god og rimelig fersk fisk. Flere e-poster og telefonsamtaler med samme instans, aldri satans Cappelen Damm, gjorde at mitt vanligvis paranoide og oppfarende jeg forholdt seg rolig og passe oppglødd til arrangementet.

Som du har påpekt, tok jeg altså skammelig, etisk feil. Jeg vil derfor i fremtiden slutte å stole på god fisk, Litteraturhuset og meg selv.

Publisert