Til å sovne av

Morsom, stemningsfull og søvndyssende.

Publisert: Publisert:

Bildeboken om sauen Signe er nesten til å sovne av, og det er for en gangs skyld en kompliment. Forfatter Merete Morken Andersen debuterer for barn med en poetisk godnatthistorie. Sauen Signe får ikke sove, hun er for oppspilt og har for mange venninner å tenke på. Svoger Sverre må lære henne å telle sauer for å få det til. Siden Signe er sau selv, går det jo an å tenke på venninnen samtidig.

Stemningen av trygghet er noe av styrken i boken, sammen med forfatterens og illustratørens evne til å ta leggesituasjonen på kornet. Her er både replikker og episoder som blir morsomme for den som kjenner seg igjen. Svoger Sverre venter lengselsfullt på stillheten mens Signe spretter i sengen.

Illustratør Hilde Kramer har brukt fargeblyanter i duse farger på grått papir. Hun får plass til finurlige detaljer og festlige sauesprell ý samtidig som en stemningsfull kveldsro hviler over sidene. I teksten går det frem at Signe er stor mens Sverre er liten. Dessverre har ikke dette poenget fått støtte i tegningene, der de to synes like store. Er man yngst, må man legge seg først, uansett hvor stor man er. Svoger Sverre er ellers fremstilt som en voksen og trygg foreldrefigur. Slik sørger Kramer for at høytleseren slipper å forklare denne nokså avanserte familiekonstellasjonen.

Som de fleste sikkert har skjønt, er den søvndyssende bokstaven S sentral. Poesien blir nesten meditativ når Signe begynner å få dreis på sauetellingen. Samtidig kan dette leses som en hyllest til fantasien:

_Sauen som snek seg forbi

med en støvsuger,

Sauen som suste ned skrenten på slalåmski,

Sauen som snakket,

Sauen som snøt._ Det er skikkelig synd at slutten smaker som amerikansk søtsuppe. Hva Signe og Sverre tenker etter at de har sovnet, vil jeg helst bestemme selv. Jeg anbefaler høytleseren å springe som en sau over den siste siden!

ANMELDT AV GURI FJELDBERG

Publisert: