Det store sjøslaget på Vågen

Det var et skikkelig røvertokt Frederik 3. av Danmark-Norge og Charles 2. av England planla sammen sommeren 1665. Men et eller annet slo feil.

MEKTIGE FLÅTER: England og Nederland var den vestlige verdens to supermakter i 1665. Her ser vi slaget fra Torget, i et maleri av Willem van de Velde d.y. Personene montert på bildet er (f.v.) Admiral Lord Sandwich, Admiral sir Thomas Teddiman, Admiral Michiel Adrianszoon de Ruyter og General Claus von Ahlefeldt. Hovedmaleriet utlånt fra National Maritime Museum, Greenwich, London.

  • Tor Sponga (grafikk)
  • John Lindebotten
Publisert:

Les også

Se vår interaktive grafikk

— De to monarkene inngikk en avtale om at en engelsk krigsflåte skulle angripe og sikre seg en stor flåte av hollandske handelsskip som hadde søkt havn på Vågen i Bergen. 10 skip lastet med luksusvarer var på vei inn til Bergen fra Østindia, det nåværende Indonesia. Skipenes last var verdsatt til 300 tønner gull, eller 30 millioner riksdaler. Til sammenligning var et samlet dansk-norsk statsbudsjett på den tiden 1,2 millioner riksdaler, sier universitetsbibliotekar Bjørn Arvid Bagge.

Utrolige verdier

Han er utdannet historiker og har forsket på de begivenhetene som førte fram til det sagnomsuste slaget på Vågen 2. august 1665. Forskningsarbeidene har munnet i en rikt illustrert bok som kom ut på forsommeren, der Bagge plasserer slaget på Vågen inn i sin rette, storpolitiske sammenheng.

Les også

Et dårlig ransforsøk

— Det var altså utrolige verdier som var i ferd med å samle seg opp på Vågen i Bergen. Og fra før lå ca. 50 skip fra handelen på Middelhavet og ventet på Vågen. Man antar at lasten i disse skipene tilsvarte omtrent verdien av lasten på skiene fra Østindia, forteller Bagge.

Dele likt

— Når oppdraget var fullført, og de hollandske handelsskipene var trygt på engelske hender, skulle Frederik og Charles dele byttet mellom seg.

Det dro seg til mot slutten av juli, da den hollandske Østindia-flåten ankom Bergen, etter først å ha vært innom Bakkasund for å bytte til seg fersk proviant. Bare et par døgn senere var også den engelske krigsflåten innom, og 1. august om kvelden ankom engelskmennene Bergen. De ankret opp og plasserte seg i posisjon slik at de sperret inngangen til Vågen. Over 60 hollandske skip lastet med enorme verdier fanget i en felle, uten sjanse til å unnslippe.

Innesperret

Den engelske angrepsflåten bestod av i alt 17 skip. Av dette var 10 krigsskip, fire bevæpnede handelsskip, ett mindre skip og to brannskip. Antallet kanoner var 580, og skipene hadde et samlet mannskap på 2570 mann.

Inne på Vågen lå de sist ankomne skipene, de 10 fra Østindia-flåten, nærmest utgangen, og med bare kort avstand til de engelske krigsskipene. Disse skipene hadde kanoner om bord, men de var først og fremst handelsskip, så alt i alt syntes det som om engelskmennene ville få lett spill.

Kanonene på Bergenhus

— Slik skulle det likevel ikke gå, sier Bjørn Arvik Bagge.

— En tredje part, Bergenhus festning, var også med i dette spillet. Engelskmennene hadde kontakt med festningen for å få den til å holde seg i ro. Generalen, Claus von Ahlefeldt, bad engelskmennene om å vente i det lengste med å angripe til han hadde mottatt nærmere ordre fra København. Ahlefeldts klare beskjed ellers til engelskmennene og hollenderne var at den første som åpnet ild, ville bli angrepet fra festningen. Festningsverkene i og rundt Bergen var bestykket med til sammen 125 kanoner.

Blindet av røyk

— Om morgenen, den 2. august, var engelskmennene gått lei av alle forsøkene fra Bergenhus festning på å hale ut tiden. Ved 6-tiden ble det avfyrt tre skudd fra admiralskipet, «Revenge», og dermed var slaget i gang. Men bergensværet var ikke på engelskmennenes side. Det var sønnavind og regn. Kanonrøyken drev tilbake og innover de engelske skipene og blindet kanonmannskapene.

De hollandske skipene inne på Vågen besvarte den engelske kanonilden. De fikk vinden bakfra og hadde god sikt. Etter hvert ble det også åpnet ild mot de engelske skipene fra kanonene på festningen, både fra Bergenhus og fra Nordnes. Den engelske flåten ble dermed beskutt fra flere sider. I 10-tiden om formiddagen, etter tre og en halv times sjøslag, trekker de engelske seg tilbake med store tap.

Hjelpen kom

— Omfanget av skadene og antallet drepte og sårede på begge sider spriker. Men om vi sammenstiller de ulike opplysningene som foreligger, hadde fem engelske skip fått store skader, 112 var drept og over 300 var skadet.

— På hollandsk side var ett skip synkeferdig og flere andre var ramponert. 25 hollendere var døde og 70 såret.

Selv om den engelske flåten hadde forlatt Bergen med halen mellom beina, følte ikke hollenderne på Vågen seg helt trygge for et nytt engelsk angrep. Men det ble det ikke noe av. 20. august kom tre hollandske krigsskip inn til Bergen havn for å eskortere de 60 handelsskipene ut til kysten. Der ventet den store hollandske admiralen, Michiel Adriaanszoon de Ruyter, med en flåte på 90 skip som ledet handelsskipene på hjemveien.