— Kem é alltid med oss?

Heftige rytmer dundrer ut i rommet, en vekkelsespredikant svinger rundt, synger, veiver med armene. Et trettitall ungdommer beveger seg i en sirkel rundt ham. De kikker litt usikkert på hverandre, flytter seg i takt med musikken, noen løfter forsiktig hendene mot himmelen. Predikanten hever stemmen:

— Jesus, Jesus é alltid med oss!

Religionsutøvelse

Vi er ikke på et vekkelsesmøte i en kristen sekt, men på pressevisningen på Hordaland Teaters nye stykke «I Guds namn». Skuespiller Yngve Seterås er predikant, ungdommene er elever ved Fyllingsdalen videregående skole. Ikke dramalinjen, men Helse og omsorg. Stolene er kastet ut, forestillingen foregår på et hvitt teppe midt på gulvet og publikum er en aktiv del av forestillingen.

«I Guds namn» er Hordaland Teaters sitt bidrag til grunnlovsjubileet i år.

Teatersjef Trond Birkedal gikk rett til kilden og lette i grunnloven for å finne ut hva han skulle lage teater om i jubileumsåret. Han festet seg ved paragraf 2:

«Alle Indvaanere af Riget have fri religions­øvelse», heter det der. Det er her religionsfriheten blir slått fast.

VEKKELSE: Predikanten, spilt av Yngve Seterås, pisker opp stemningen. Ungdommene er elever ved Fyllingsdalen videregående skole og publikum på «I Guds namn». Regissør Nils P Munk synes det er viktig å engasjere publikum, da kan de ikke sitte på bakerste benk og chatte.
Vegar Valde

— Dette stykket handler ikke om religionsfrihet, men om religionsutøvelse. Vi vil undersøke hvordan religionsfriheten blir praktisert i Norge i dag, sier Birkedal.

Basert på sanne historier

Stykket fant han ikke i Norge, men i Danmark, hos den danske skuespilleren og forfatteren Nils P. Munk. Dansken har ingen tanker om det norske grunnlovsjubileet, men har beskjeftiget seg med religion og hvordan vokse påfører unge mennesker sine meninger og sin tro.

— Jeg er opptatt av hvordan blir unge mennesker påvirket og manipulert av sine omgivelser, hva voksne sier om hva som er riktig og hva som er galt, om hva de påfører sine barn av holdninger. Det trenger ikke bare være religion, sier Munk.

I forestillingen «I Guds namn» handler det om religion. Her fortelles historiene til tre unge mennesker som alle vokser opp i svært religiøse omgivelser. Historiene er basert på virkelige fortellinger som Munk har funnet på nettet. Vi møter Morten som vokser opp med en predikant til far, om Maibritt som er lesbisk og som strever med å finne sin identitet i et fordømmende hjem og om Karen som er 13 år gammel, ren og uskyldig og som skal gifte seg med Jesus. Historiene er ytterpunkter, men Munk mener dette er fortellinger alle kan forholde seg til.

Ingen tragedie

- Vil ungdommer som har en annen religiøs bakgrunn enn den kristne kjenne seg igjen?

— I begynnelsen hadde jeg også med historier om muslimske ungdommer, men da fikk jeg spørsmål om hvorfor de igjen skulle være nødt til høre på disse fortellingene om tvangsekteskap og selvmordsbombere som de alltid ble fortalt. Jeg måtte tenke gjennom det, og fant ut at det var rett å se på min egen religion. Hva er det for slags religion jeg har med i bagasjen? Kristendommen kan også være brutal, sier Munk.

Han understreker at «I Guds namn» ikke er en tragedie.

— Vi skal aldri lage tragedier for unge mennesker. De skal fortelles at de er vakre og sterke og at det finnes håp. Tragedie er for voksne, sier skuespilleren og regissøren.

Samtalen viktig

Etter prøven samler Nils Munk ungdommene i en sirkel rundt seg. Slik vil det være etter hver forestilling. Han synes samtalen er viktig. Da kan kanskje de som er blitt særlig berørt også får svar på sine spørsmål.

Det viser seg at det ikke er så lett å ha en oppfatning av stykket etter bare en smakebit.

På den ene flanken sitter Mailinn Stokke (16), Charlotte Antoniussen (17) og Shima Mahriz (18). De lytter til det som blir sagt, men er ikke så sikre på hva de synes.

- Er dette spørsmål som er relevant for dere?

De tre ungdommene smiler og rister litt på hodet. Men syntes det var interessant å være med.

Skal de se det ferdige stykket? Tja. Kanskje, sier Mailinn og Charlotte, mens Shima rister på hodet. - Nei. Hun tror ikke hun kommer til å se «I Guds navn» senere.