I samspill med orgelet føltes videoen nesten hypnotisk

Samarbeidet mellom de to kunstnerne kom til av en tilfeldighet –
resultatet ble en storartet konsert på Borealis.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Fremføringen av verket «De Composition» – et samarbeid mellom komponist Ruth Bakke og videokunstner Anne Marthe Dyvi – fant sted i Storetveit kirke fredag kveld. Verket tok utgangspunkt i den enorme organismen et orgel er, og viste på vakkert vis hvordan det mekaniske møter det organiske.

Mens Bakke selv trakterte orgelet, fikk vi se Dyvis kombinasjon av live-video og stillbilder fra kameraer plassert forskjellige steder i og rundt det store instrumentet. Live-videoen ga innsikt i hvordan orgelet fungerer og hva slags idrettsprestasjon det kan være å spille på det. Tidvis spilte Bakke med hele underarmen, og beina beveget seg både tungt og hurtig over pedalene.

Musikken vekslet mellom store klaser av klang og lettere, kvitrende partier. Mest fengslende var det da Bakke skrudde av orgelet og spilte på såkalt restluft. Når lufttilgangen i et orgel kveles, synker tonen og nye overtoner kommer til. Naturkreftene får spille med, og tonekvaliteten er utenfor organistens kontroll. Slik oppsto lyder jeg aldri har hørt fra et orgel før.

Etter en kort pause fremførte Bakke komposisjonen en gang til, nå med et helt annet videomateriale fra Dyvi. De vakre naturmotivene – en humle på en kornblomst, en sommerfugl på en prestekrage – er skarpe på en nesten uhyggelig måte, og i overgangene mellom de ulike bildene skurres de til på ulike måter som gjør at vi ser dem med nye øyne. Når bildet manipuleres, oppstår staver av farger som kan minne om orgelpiper. I samspill med orgelet føltes videoen nesten hypnotisk.

Musikken opplevdes også ganske annerledes kombinert med nytt visuelt materiale. Jeg lyttet etter møter og kontraster mellom det organiske og det mekaniske med nye ører. Bakke avsluttet verket med noe som minnet om en koral, og den ensomme, siste tonen lød hulere og mer søkende idet den døde hen og orgelet stilnet.

Bakke og Dyvi er ikke de første norske kunstnerne som har innledet et tverrkunstnerisk samarbeid med utgangspunkt i det fascinerende instrumentet. I anledning innvielsen av orgelet i Stavanger konserthus i 2013, ba organist Nils Henrik Asheim lyriker Øyvind Rimbereid skrive noen ord. Dette resulterte ikke bare i den prisvinnende diktsamlingen «Orgelsjøen», men utviklet seg til et samarbeid mellom de to om en slags gjennomkomponert opplesningskonsert der ord og tone gikk hånd i hånd på en underfundig måte.

At orgler kan være rikholdige inspirasjonskilder, er lett både å se og høre. De store instrumentene kan være svært ulike i utforming og klangmuligheter, og er kunstverk i seg selv. De åpenbare metaforene er mange, og forsterkes gjerne av de religiøse assosiasjonene til instrumentet.

Samarbeidet mellom Bakke og Dyvi oppsto som følge av at Dyvi i 2018 tilfeldigvis hørte et dybdeintervju med Bakke i NRKs radioprogram om samtidsmusikk, «Spillerom Søndag». De siste årene har NRK fra flere hold blitt kritisert for å kutte i redaksjonelt innhold knyttet til musikk. Det svekkede musikktilbudet var nylig tema i Kringkastingsrådet, og poengene i klagen ble i stor grad støttet av rådsmedlemmene.

«De Composition» ble et fint eksempel på hvordan inspirasjon kan oppstå på uventede måter, og på at en bred og mangfoldig mediedekning av norsk musikkliv kan gi ringvirkninger og lede til nye, spennende samarbeidsprosjekter.