Ingen kveld for sarte ører

Røkeriet på USF var ikke helt fullsatt fredag kveld, men med nærmere 800 mennesker i salen må arrangørene likevel kunne si seg fornøyd da Bergens nye metalfestival Blastfest gikk av stabelen for første gang.

BLASTFEST: Djeveltegnene til tross, dette er blant de snilleste konsertgjengerne en kan tenke seg, skriver BTs anmelder. Foto: Paul Sigve Amundsen

  • Einar Engelstad
    Musikkanmelder i BT
Publisert:

Men om musikken regnes med til det mer ekstreme innen rocken, er fansen blant det aller snilleste publikum en kan tenke seg. 90-tallets kirkebrenning og djevelskap hører i høyeste grad fortiden til.

Det hele hadde riktignok startet kvelden før på Garage med utsolgt hus, men det var konsertene på Røkeriet som utgjorde hovedprogrammet på Blastfest. Tilhørerne har riktignok blitt atskillig eldre siden den første thrashfestivalen ble avviklet på Veftet for snart et kvart århundre siden. Men fremdeles er det svarte klær som gjelder blant det overveiende maskuline og godt voksne publikumet.

Blastfest går over tre dager, og de mest iherdige hadde startet dagen på Garage tidlig på ettermiddagen med et knippe tungrockband, og fortsatte på USF til langt på natt. Ingenting for sarte ører.

Men ikke alt denne kvelden låter like sint. Svenske Tiamat som kom på scenen litt over syv, hadde gått hjem både hos Nick Cave-fans og dem som likte engelsk depperock på 80-tallet. Kanskje litt i snilleste laget for den harde kjernen denne kvelden.

Selv om de største navnene befant seg i Røkeriet, hadde Blastfest også tatt i bruk de atskillig mer intime lokalitetene på Studio USF i etasjen over. Mens det ble rigget mellom forestillingene i Røkeriet, var det full fart på den andre scenen. Skulle du virkelig hvile ørene var det sannsynligvis greiest å ta seg en tur på Kaien. Eller kanskje på jazzkonserten til Jazzforum i nabolokalet Sardinen der The Thing sto på plakaten. Men dette jazzbandet er sannsynligvis minst like hardtslående som en del av artistene på metalfestivalens program.

Exumer på Studio USF har spilt thrashmetal av det klassiske slaget siden midten av 80-tallet, men hadde tydeligvis klippet håret siden den gang. Korthårede menn i 50-årene som så atskillig streitere ut enn musikken de spilte.

Om Tiamat var rene popmusikken, må Marduk absolutt sies å leve opp til uttrykket ekstremmetal. Blytung, rå og kompromissløs musikk av det slaget som aldri var ment for VG-lista. Det er dette publikum er kommet for å høre, og responsen i salen var upåklagelig.

Ragnarok, som var neste band i øverste etasje, stilte med opp-nedkors i papp rundt halsen og rikelig med sminke. Innsatsvilje og musikalsk kompetanse var det ingenting å utsette på. Om sceneshowet var alvorlig ment eller en parodi, var derimot mer usikkert.

Blastfest er i høyeste grad en internasjonal affære. Publikum kommer fra de fleste verdensdeler, og arrangør Yngve Bolt Christiansen forteller at nesten halvparten av billettene har blitt solgt i utlandet. Her var tilreisende fra alle verdensdeler, og et par hadde kommet helt fra Brasil utelukkende for festivalen.

Årets budsjett er på 1,8 millioner kroner, og arrangøren regner med at et eventuelt underskudd ikke blir større enn at det går an å leve med det. Sponsormidler og annen økonomisk støtte er lik null. Men takket være nærmere 100 frivillige som gjør en helhjertet innsats, avvikles det hele smertefritt.

-Jeg har forsøkt å skaffe sponsorer, men får bare beskjed om dette har ingen markedsverdi, sukker han. — Men alle ønsker meg lykke til, legger han lakonisk til.

Blastfest avsluttes lørdag med polske Vader og engelske My Dying Bride som de mest berømte på plakaten. Og allerede klokken 14 starter de første av lørdagens band sin opptreden på Garage.

PA-21022014-BT--0663.jpg Foto: Paul Sigve Amundsen

PA-21022014-BT--0494.jpg Foto: Paul Sigve Amundsen

PA-21022014-BT--0625.jpg Foto: Paul Sigve Amundsen