Sjelevandring med Tine Taule

AURA: Tine Taule har divaformat på utstråling, men er godt jordet og hundre prosent ujålete i alle andre sammenhenger.
  • Jeg vil ha stinn brakke, ekte vare, sier 36-åringen før livekvelden på Madam Felle.
  • Ketil Johnsen
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over ti år gammel

Men høyst nærværende

, bokstavelig talt – ni musikanter på knappe seks kvadratmeter, ryggen mot veggen og en catwalk som går ut fra høyre rømningsvei og leder rett til herretoalettet.

— Jeg vil ha stinn brakke, ekte vare. Tette relasjoner, musikk er en veldig fysisk greie. På Madam Felle får du det opp i fanget, energien, trøkket, sier 36-åringen. Som vil prøve å feste hele konserten på tape og se hva en livekveld i full innpakning kan brukes til i etterkant.

Nødvendig realisme

— Det er jo litt sånn

jeg jobber for tiden, å være artist på fulltid er ingen calypso om våren. Økonomien legger mange premisser, flere enn jeg strengt tatt liker. Imidlertid: det tvinger frem en helt nødvendig realisme i det jeg holder på med. Begrensning blir neppe kunstarten jeg henfaller til, men jeg forstår at det er en tid for små formatjobber for næringslivet, og en for julekveld med alle godsakene på plass.

— Som i kveld, med håndplukket band fra øverste hylle hos Musikkbyen Bergen ASA, avdeling modne rytmer, tynn i hyssingen?

— Noe sånt, ja

. Jeg er i alle fall blant de yngste i bandet, gitarist Arild Seim den eldste med sine 56 år. Trommis Magne Trengereid og saksofonist Olav Dale er også i morfarsjiktet. Pianist Einar Sogstad tilhører min generasjon, det samme med Morten Skage, en bassist bassist som limer sammen grooven på en perfekt måte; smakfullheten selv. Hovedpoenget er imidlertid at jeg er trygg på at alle har spilt fra seg det tyngste eksponeringsbehovet og holder seg innenfor felleområdet, storbandkonseptet.

— Og bakom synger og groover det fra de altdype sumpskogene sør i USA?

— Der sa du det -

Renette Marshal og Ingrid Leithaug Mjanger Molde er jenter jeg allerede jobber tett med, førstnevnte var initiativtaker blant annet til Andrew Sisters-prosjektet vårt. I tillegg er hun et velsignet tekstkorrektiv på låtene jeg lager. Og jaggu dukket ikke evigunge Kristin Bergsvik også opp - hun er jo levende norsk blueshistorie, akkurat den dosen rå modenhet jeg trengte i denne settingen.

— Er dette settingen du helst vil være i?

— Ja, så absolutt, her er alle ingrediensene, alt jeg har forsøkt å gripe tak i siden jeg begynte med sangundervisning i 12-årsalderen. Jeg har vært gjennom alle fasene - fra Joni Michell-greien på videregående til dagens - forhåpentlig - bredt funderte ståsted.

«Elsker dette livet»

- En tobarnsmor på 36 som må vise legitimasjon på polet, men som har mer bein i nesen enn jevnaldrende har substans mellom ørene?

— Takker og bukker -

kanskje ligger det tjukt utenpå at jeg elsker dette livet, friheten, det å få holde på med det jeg liker aller best. Jeg drømmer om å kunne leve som plateartist, men faller ikke sammen i krampegråt om karrieren tar en annen retning. Man modnes - snart er jeg kanskje trygg nok til å skrive og levere på norsk, eller nynorsk? Ingenting slår følelsen av å stå der foran publikum og kjenne at hvert ord, hver tone, går rett hjem.

— Da er du ikke bare tonen, men også i den?

— Hmm.

Kulturredaktørens utvalgte

Nyhetsbrev Jens Kihl er kulturredaktør i Bergens Tidende og gir deg hver torsdag de beste sakene fra kulturverdenen.
Publisert
BT anbefaler

Trikken skulle brukes til servering av øl og mat. I ni måneder har den stått tom.

Trikkevognen har stått parkert siden i fjor sommer. Kan bli aktivitet før jul.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Morten skulle på fest i Hongkong da han så Krysta

  2. – Nå flyter trafikken bra

  3. Har sporet opp eiere av tyvegods

  4. Sier nei til vind­kraft­penger. – Dette handler om mer.

  5. «En av de gøyeste, mest rørende og feteste filmene jeg har sett»

  6. 18-åringen scoret to mål i Brann-debuten: – Lettere når vi er en gjeng