100 år siden Mummimamma ble født

Tove Jansson skapte en eventyrverden med Mummitrollet, Lille My og Snusmumrikken, men først og fremst skrev hun tidløse fortellinger om hvordan det er å være menneske, om relasjoner og lyse sommernetter.

Publisert Publisert
  • Heidi Borud
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

9. august er det 100 år siden den finlandssvenske multikunstneren ble født i Helsingfors.

— Det blir ikke sommer uten at jeg leser Sommerboken, sier kunstneren Anna Fiske til Aftenposten.

Tove Jansson har satt spor etter seg på mange vis, både som kunstner og kvinne. Hun skapte først sitt verdensberømte Mummi-univers, og bøkene er oversatt til 44 språk. Men vel så mange lesere henter år etter år frem det lille, stramme mesterverket «Sommerboken» fra 1972. Boken som ikke inneholder ett ord

TEGNEREN: Tove Janssons verdensberømte Mummi-familie.

for mye. Fortellingen er fra sommerøya i den finske skjærgården, og har bare to hovedpersoner: En gammel farmor som har passert 80 år og barnebarnet Sophia på 6 år. I bakgrunnen er også pappa, som leser og jobber, er litt fjern og oppslukt av sitt. Sophias mamma er død, og derfor blir forholdet mellom farmor og Sophia ekstra viktig. Med sine tre generasjoner er fortellingen en livsfrise.

Om å forstå

Tove Jansson var et multitalent, men samtidig en tidstypisk kunstner. Hun skrev mye om å trøste og forstå både andre og seg selv. Mummitrollet er heldig som har Mummimamma med den lille håndvesken full av trøst. Hun tematiserte de dypt menneskelige følelser og behov. Det er mye alvor, men under ligger alltid humoren. Hun kalles av mange en «Melankoliens mester» og i «Sommerboken» kommer det tydelig frem. Kveldene blir mørkere, sommeren er på hell og farmorens liv er også på hell. Men på hver side tar Jansson oss med helt ned til det konkrete og jordnære. Farmor mister gebisset i gresset og lille Sophia spør når hun skal dø.

«Snart. Men det har du slett ikke noe med», svarer farmor som vet hvor viktig det er å holde fast ved livet.

Idolet Lille My

Mange har festet seg ved en spesiell karakter i Janssons rike eventyrunivers. Den norske forfatteren Tove Nilsen skriver at da hun var barn, hadde hun Lille My som sitt store idol, fordi hun visste å bite fra seg i bokstavelig forstand.

— Men ellers fylte mummienes verden meg med en usikkerhet på grensen til frykt, og det forstår jeg godt i dag, skriver Tove Nilsen.

Følelsen av å være liten

Den svenske Oslo-baserte kunstneren Anna Fiske har et nært forhold til Jansson. Hun sier:

— Jeg har vokst opp med hennes kunstnerskap, for meg er hun på en måte en kunstnerlig mamma. Som barn leste jeg «Hvem skal trøste knøttet?» og som ungdom «Sommerboken». Den leser jeg for øvrig hver sommer, det blir ikke sommer uten å lese den. Da jeg gikk på kunstskole leste jeg alle Mummi-bøkene, og som voksen har jeg lest alle de andre bøkene om igjen. Jeg suger i meg ordene og tegningene.

— Alt er så rett på og ærlig, tegningene har en nerve i hver strek, ordene sin egen stemning, maleriene en nærhet og modellene av husene en egen lekenhet. Når jeg leser om hvordan hun levde livet sitt, rett ut nær natur og by med eventyr i hverdagen, blir jeg inspirert og glad og sier til meg selv: vær deg selv i det du gjør, og vær til stede i strekene og ordene og lev livet ditt sånn som du vil at det skal leves.

— Hvordan vil du beskrive Tove Jansson som kunstner?

— En som gjennom sin enorme kontakt med egen barndom, og følelsen av å være en som er liten i det som er så stort, spennende, skummelt og magisk, klarer å fortelle om hvordan det er å være menneske. Hun forteller om noe som er tidløst, om relasjoner, vemod, sommernetter og vintre som fryser alt til is og glitrer så vakkert. Hun er som alle store, nordiske kunstnere, en stor bit av nordisk identitet, som vi alltid kommer å ha med oss, sier Anna Fiske.

Kommersiell suksess

Dokumentarfilmskaperen og kunstskribenten Stig Andersen forteller fra sin barndom:

— Mor laget utklippsbøker av Mummi-stripene da de fra 1958 ble trykket i Aftenposten. På den måten ble Tove Janssons troll en viktig del av meg. Siden har jeg også hatt stor glede av hennes bøker. Jubileumsutstillingen i Helsingfors nå løfter henne frem som maler. Hennes lesbiske samboerskap ga viktig aksept for det som av mange stadig blir sett på som uakseptabel, seksuell legning, sier Andersen.

PÅ HJEMMEBANE: Tove Jansson i sitt rette element.

— Hennes mest originale bidrag til verdenskunsten er Mummitrollet og alle de andre fantasifulle figurene som omgir ham. Jansson diktet et intimt univers tuftet på erfaringer fra eget liv. Som all stor kunst er dette personlig og samtidig allment, men uten å bli privat, sier Andersen.

Om hennes posisjon i dag, sier han:

— At inntektene av rettigheter til Mummi-universet skal være de største i finsk historie, sier sitt om Tove Janssons enorme, internasjonale nedslagsfelt. Mummi-figurene er i dag utsatt for en verdensomspennende kommersialisering som likevel sliter med å gjøre dem vulgære, til tross for at de finnes på alt fra kopper til håndklær. Jeg tror markeringen av at det er 100 år siden hun ble født også har rettet større og fornyet oppmerksomhet rundt hennes betydelige forfatterskap og hennes rolle som kunstmaler.

— Har hun inspirert deg på noen måte?

— Tove Jansson har lært meg at sorger i livet går over, og om det vakre og menneskelige i det saktmodige. Mummitrollet er heldig som har Mummimamma med den lille håndvesken full av trøst. Det forsterker gleden over å være til, å kunne se seg selv i et mummiperspektiv.

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. Omkom etter frontkollisjon med lastebil på E39

  2. Byrådet vurderer å åpne flere teststasjoner i Bergen

  3. Som turist frå Austlandet forventar eg betre enn dette

  4. Fra lørdag må utestedene stenge kranen ved midnatt: – Det gjør det umulig å drive bedrift

  5. Brann-spiller i karantene etter kontakt med koronasmittet

  6. Gjenåpningen av Norge settes på vent: – Jeg vet at mange kommer til å bli skuffet

  1. Litteratur