NHHs nye ansikt

Slik går det når man slipper løs en britisk gatekunstner på NHH

PÅ NHH: I går avsluttet Ben Eine sitt bidrag til gatekunstprosjektet på NHH. - Dette er min passion. På mirakuløst vis har det blitt min jobb, og gjør det mulig for meg å reise rundt i hele verden til steder jeg ellers aldri hadde kommet. JAN M. LILLEBØ

- Noen hadde gitt meg feil mål på veggen. De hadde målt fra bakken og opp, men jeg kan jo ikke male her helt nederst, flirer Ben Eine, eller bare Eine, for det er det gatekunstneren fra London foretrekker som kunstnernavn.

Mandag begynte han på det som er starten på NHHs store jubileumsprosjekt – flere vegger skal utover sommeren fylles med ... tja – det vet egentlig ingen før veggene står der ferdig dekorert.

«Cash»

Eines oppheng er bokstaver. Av og til kryptisk løsrevne fra et tydelig budskap, av og til mer umiddelbart begripelig. Noe å gruble på, gjerne.

- Det siste ordet skulle egentlig bli «charity». Men det blir det jo absolutt ikke nå, konstaterer han, mysende mot den fremdeles uferdige veggen, der «charity» er blitt til «cash», sier kunstneren som også er kjent for å ha vært den berømte og mystiske gatekunstneren Banksys høyre hånd.

Han har ikke mye tid å gjøre det på. Som en av gatekunstens kjendiser flyr han verden rundt og maler sine budskap på offentlige vegger, gjerder og andre flater. Til Bergen kom han rett fra Roskilde-festivalen, der han etterlot seg en hundre meter lang dekorert vegg.

—  Hva tenkte du om dette oppdraget på NHH?

-  Fantastisk! Og så bare to og en halv time med fly fra London, da!

Verden rundt

For bergensoppdraget er presset inn i et hektisk program for briten.

- Etter Bergen blir det San Francisco, Tokyo, Osaka, tilbake til San Francisco, så skal jeg være med på et stort veldedighetsarrangement for AIDS som George Michael har i Dallas, så er det New York, så Miami, så til Mexico. Der vil jeg lage et maleri på den mexicanske siden av grensen det skal stå «Send lawyers, guns and money» ...

- Er det lovlig?

- Jeg vet ikke. Jeg tror kanskje politiet er på den andre siden av grensen? Jeg var i Palestina og malte på den palestinske siden av muren, og der var det grensesoldater overalt. Men hvis det ikke går å male på den mexicanske grensen, finner jeg det første og beste industribygget i nærheten og maler på det.

- Kalkulert kunstverden

Ordene han blåser opp kommer litt sånn av seg selv, forteller han.

- Jeg har fraser og ord i hodet hele tiden. Og jeg liker ordet «calculate». Det handler om hvor kalkulerte folk i kunstverdenen faktisk er. Det handler lite om at de faktisk liker kunst. Dette er en skole for økonomer, som ikke akkurat er mitt vanlige publikum. Gatekunst er en fantastisk bevegelse, og dette gir mulighet til å nå ut til nye publikumsgrupper.

At det ble graffiti og gatekunst for ham lå i kortene.

- Fordi jeg alltid har likt å leke med alt som er farlig. Fyrverkeri, skateboard, hoppe av tog i fart; alt sånt. Da jeg oppdaget sprayboksen som fjortenåring, ble jeg avhengig. Jeg elsket å male på tog, bli oppdaget av politiet, og så rømme.

Dommene

Kunstutdannelse har han ikke. Skolen forlot han som sekstenåring. Men fra han var atten til tretti jobbet han med forsikring midt i London.

- I lunsjen pleide jeg å gå ut med en stor tusj for å tagge.

- I dress?

- Ja da – i dress og slips. Det var perfekt.

En del tusen pund i bøter har det blitt. Og samfunnstjeneste som gatefeiing og maling av offentlige bygg – inkludert å overmale graffiti.

- Jeg har vel blitt funnet skyldig omtrent femten ganger. Og blitt tatt langt flere ganger, men ikke dømt. Fordi jeg hadde et rulleblad, tok jeg min kones navn da jeg giftet meg.

Aldri private hjem

London-politiet vet godt hvem han er likevel nå, konstaterer han tørt.

- Jeg maler fortsatt uten lov. Jeg gjør det på dagtid. Nå er jeg førti år og kan snakke med politiet – jeg sier at jeg har tillatelse; uten å ha det. Det jeg gjør er å forbedre ting. Jeg maler aldri på private hjem, men i offentlige områder med grå, triste bygg. Steder ingen gidder å holde ved like, fordi eierne bare sitter og venter på at eiendomsprisene skal stige.

Han er oppgitt over nidkjærheten til britisk ordensmakt når det gjelder graffiti.

- Det finnes en gruppe i politiet som bare farer rundt og fotograferer graffiti. De er som al Qaida. De er like fanatiske som vi er, hehe! Jeg gjemmer meg aldri, og jeg synes politiet burde ha bedre ting å foreta seg enn å ta meg. Men jeg maler mest lovlig nå, siden jeg er trebarnsfar.

Hva London-politiet mener om at den britiske statsminister David Cameron ga Barack Obama Eine-bildet «21. Century City» som offisiell gave da han besøkte den amerikanske presidenten i fjor, vites ikke.

Obama-oppstyret

- Det ble et voldsomt styr da det ble kjent. I alle aviser og i alle frokost-TV-show. Jeg syntes det var fint, for dette skjedde jo i en periode da det var en positiv stemning rundt Obama. Jeg er nittini prosent sikker på at bildet henger hjemme hos ham.

Det er slett ikke bare i det fri Eine jobber. Han har store arbeider i sving i eget studio i London, og selger graffitikunsten sin også som bilder. Om han er blitt rik?

- Nei. Jeg er ikke rik, men min ekskone vil bli det.

Uansett, å henge på en vegg utendørs er selve greien, mener han.

-  Det er dette som er gatekunst. Det at noen bare kan male over det neste uke – so what! 99,9 prosent av alt jeg har gjort er malt over. Det er dette jeg vil holde på med. Jeg vil fortsette til jeg faller av stillaset og brekker nakken.