– Den anonyme bergensduoen har laget to klassikere

Les om den de beste nye bergensmusikken!

Publisert Publisert

LETT SOM BARE DET: Duoen Lekende Lett har gitt ut to låter som er blitt undergrunnshits i Bergen. Deres identitet er foreløpig hemmelig. Foto: Linn Heidi Stokkedal

iconDenne artikkelen er over to år gammel

Lekende Lett «Bli hos meg»

(Selvutgitt)

4 av 6 hjerter

Klinelåt fra bergensk klubbfenomen.

Anmeldt av Alisa Larsen

Det er en viss mystikk over bergensduoen Lekende Lett, hvis identitet forblir hemmelig. Deres to singler «Kom å lag litt liv» og «Nike» er uansett noe av det beste som er kommet ut av klubbscenen i Bergen siden Niilas’ EP «Memoraids».

Den nye «Bli hos meg» er seig og sår, med de samme bærebjelkene som «Nike»; tung på syntheffekter (panfløyte!) og et lydteppe av samples. Den mangler litt av energien, og er ikke like henrivende. Det er mer en klinelåt for klubben.

Sandra Kolstad feat Miss Tati «Mango Corner»

(Fanfare)

5 av 6 hjerter

Kolstad mot toppen

Anmeldt av Alisa Larsen

Etter flere års merkbare fravær vender Sandra Kolstad tilbake med sin karakteristiske elektropop. På «Mango Corner», det første slupne stykket fra hennes kommende album, har hun med seg venninnen Miss Tati. Resultatet er vibrerende og i økende grad intenst – den starter forsiktig og ender fort i ekstase.

Kolstads vokal har alltid vært blant de beste – Susanne Sundfør, Hanne Kolstø, Susanna Wallumrød. For hvert album viser hun uante styrker, og «Mango Corner» alluderer nettopp til det, nye topper å nå.

Hester V75 «Baby eg har et problem»

Vibbefanger

4 av 6 hjerter

Hester V75 roer det hele kraftig ned på plate nummer to.

Anmeldet av Petter Lønningen

Hester V75 er det tryggeste spillet i byen. Sammen med NMG/G-huset står dette rapkollektivet og deres Vibbefanger-konsept bak noen av de beste og mest underholdende rapperne i byen, og det sier ikke lite. Norsk musikkpresse ga debuten «115 drømmer» (2016) hederlig omtale, mye på grunn av det friske og uvante uttrykket.

Oppfølgeren «Baby eg har et problem» viser at Hester fremdeles er en faktor å regne med, men der forgjengeren føltes som et paradigmeskifte, er oppfølgeren mer som en liten oppgradering.

«Baby eg har et problem» er gjennomført. Lydbildet er om mulig enda mer tilbakelent og luftig enn sist, og tekstene sitter bedre enn før.

Ikke det at Hesters tekstunivers er blitt så mye rikere – det handler fremdeles om å ha det fint sammen med venner og damer, selv om gjengen kommer foran alt – men rapperne (og særlig Eirik Aas) har fått flere og bedre ord siden sist. De seks låtene er også såpass varierte at minialbumformatet aldri føles begrensende.

Les hele anmeldelsen.

Publisert