Her kan du stemme frem årets bergensalbum

I fjor gikk Hjerteslag helt til topps. Hvem har laget årets lokale album i 2017?

Publisert Publisert

ÅRSBESTE? Miss Tati, Johannes Fjeldstad i Hvitmalt Gjerde, Silja Sol og Blood Command er blant de ti kandidatene når BT kårer årets bergensalbum 2017. Hvem heier du på? Foto: Øystein Haara, Ingrid Marie Sandvik, Fysisk Format, Tor Høvik.

iconDenne artikkelen er over to år gammel

NB! Avstemningen er ferdig. Sjekk hvem som vant!

Suksesser er til for å gjentas. Derfor ber Bergens Tidende igjen leserne om hjelp til å utrope årets bergensalbum.

Akkurat som i fjor har en kvalifisert jury stemt frem ti kandidater, resten er opp til deg. Og de nominerte er:

Stem nederst i artikkelen!

Hvitmalt Gjerde – «Våken»

Tik Records

Trioen Johannes Fjeldstad, Håvard Bakke og Sturla Ulvenes Kverneng har virkelig vokst siden den første EP-en for fem år siden. I 2014 deltok de i spillefilmen «Beatles», med en låt som strengt tatt var langt bedre enn filmen. På tredjealbumet «Våken» hadde dessuten bandet en utvikling, musikalsk og kvalitetsmessig, som kunne minne om det selveste Beatles gjorde drøyt 50 år tidligere.

Les BTs anmeldelse.

Blood Command – «Cult Drugs»

Fysisk Format

Fem år og et vokalistbytte etter deres forrige album, var det naturlig å lure på om Blood Command fremdeles kunne levere varene. Det kunne de absolutt, viste det seg. I april utnevnte BTs anmelder «Cult Drugs» til årets rockeplate. Den nye sangeren, Karina Ljone, ga punkebandet en ny dimensjon av intensitet og uberegnelighet, mens instrumentalistene gjorde sitt for å riste sjangeren i fillebiter og sette dem sammen på ny.

Les BTs anmeldelse.

Strange Hellos – «Chromatic»

Brilliance Records

Merkelappen «supergruppe» kan være vanskelig å leve opp til, men for Strange Hellos har det gått strykende. 14 måneder konsertdebuten på Øyafestivalen var første album klart, stappfullt av fengende støypop. Her leverte Odd Martin Skålnes (O. Martin, Aurora), Fredrik Vogsborg (Casiokids, The Megaphonic Thrift), Even Kjellby (Great News) og Birgitta Alida Hole (Lumikide) en sterk søknad om å fortsatt kunne kalle seg nettopp supergruppe.

Les BTs anmeldelse.

Miss Tati – «Finally, Tati»

Chilenwa Productions

Gitarbasert og guttefremført rock har Bergen alltid hatt mye av, men de siste årene har byen også fått et troverdig miljø for R’n’B, soul og hiphop. Noe av æren må tilfalle Tatiana Palanca AKA Miss Tati. Etter å ha hjulpet en drøss andre artister på scene og i studio, ga hun endelig ut sitt første album i mai. Her krysset Miss Tati sjangergrensene, rappet og moret seg, hele tiden med stor sans for melodi, fiffige arrangementer og sterk vokalbruk.

Les BTs anmeldelse.

Misty Coast – «Misty Coast»

Brilliance Records

Richard Myklebust og Linn Frøkedal var kjent for mange gjennom andre band, særlig The Megaphonic Thrift og The Low Frequency in Stereo. I år viste imidlertid samboerne at de kan lage vel så spennende musikk på tomannshånd. Debutplaten blandet sammen både støy og sødme, elektro og gitarjag, uten at det bare ble saus. Den røde tråden var fengende melodier og den musikalske fortroligheten som oppstår når man bare er to kokker som kjenner hverandre godt.

Les BTs anmeldelse.

1982 – «Chromola»

Hubro

Improvisert musikk i skjæringen mellom jazz og folkemusikk når sjelden opp i kåringer som denne, men med 1982 kan man aldri vite. I ti år har Nils Økland, Sigbjørn Apeland og Øyvind Skarbø utfordret hverandre med fele, orgel og trommesett. «Chromola» er lyden av tre musikere som behersker både instrumentene og hverandre godt nok til at de kan gjøre hva som helst, men knapt trenger å gjøre noen ting. Resultatet er dvelende, stemningsfullt og originalt.

Les BTs anmeldelse.

John Olav Nilsen & Nordsjøen – «Nordsjøen»

Brilliance Records

Tre år gikk det fra byens største rockesuksess på mange år ble oppløst, til de tre sentrale medlemmene var tilbake med nytt navn. Lyden var også delvis ny, med utstrakt bruk av programmerte trommer og synth. Likevel var det viktigste som før, nemlig Nilsens gatepoetiske lengsler kledd opp i tidløs, britiskinspirert drakt. Modnere og noe mer innadvendt enn før, også i konsertmodus, men fremdeles i besittelse av refrengteften fansen husker.

Les BTs anmeldelse.

Store P – «Rommet»

NMG/G-Huset

«Norges merkeligste rapsuksess» skrev BTs anmelder ta Petter Sundby fulgte opp suksessdebuten med en ny porsjon innfløkte beats, myk rapping og absurde vers. Fyllingsdølens avslappede stil og sosiolekt skiller seg ut selv i Bergens brede hiphop-spekter. På «Rommet» vender han blikket innover, mot egen tilværelse og opplevelser, noe som gir albumet en ekstra fascinerende dimensjon. Samtidig er det også tid til et gjenhør med resten av A-Laget underveis.

Les BTs anmeldelse.

Silja Sol – «Ni liv»

Eget selskap

Med tre album på tre år har ikke Silja Sol ligget på latsiden siden hun først dukket opp. Musikalsk har hun også rukket over mye. Med «Ni liv» var siste spor av kassegitarklimpring på tenåringsrommet borte, for lengst avløst av et gjennomarbeidet og svevende elektronisk lydbilde. Tittelsporet, med sitt vektløse, umiddelbare refreng, gjorde seg godt på radio, mens andre låter var ideelt skrudd sammen for dansegulvet.

Les BTs anmeldelse.

Soft Ride – «Burgundy»

Apollon Records

Nøyaktig 50 år etter the summer of love fikk Bergen endelig et band som kunne sklidd rett inn blant hippiene i San Francisco. På «Burgundy» øste Arne Håkon Tjelle (Bloody Beach) og Øystein Braut (Electric Eye) toner fra et psykedelisk overskuddshorn og danderte det hele med sol og fønvind, før de slengte på noen tornefulle gitarer som ballast. Til tider skranglete og pittelitt gebrokkent, men med egenart og selvtillit så det holder.

Les BTs anmeldelse.

Publisert