Hurrazika!

Sjarmerte hovedstaden i senk.

Denne artikkelen er over ti år gammel

Bla i bilder fra konserten over

De fire jentene i Razika kan gjerne synge stygge ord omOslo, men publikum på Bylarm elsker dem likevel. For mottagelsen en tidligfredagskveld i et fullsatt Wimptelt var det ingenting å si på. Ei heller noe åutsette på bandets innsats for den del.

Denne kvelden hadde jentene også for første gang fått medseg to blåsere på scenen. Slett ingen dum ide, og det fungerte utmerket.

Lydbildet ble fyldigere uten at det på noe tidspunkt overdøvet det vokale.Samtidig kom ska-preget atskillig mer frem. Tankene gikk til gamle engelskeTwoTone-singler tidlig på 80-tallet -selv om det bergenske tonefallet aldri etterlater noen tvil om hvor oppvekstenhar vært.

Men det er likevel det vokale som er jentenes sterkestepunkt. Frontfigur Marie Amdam gjør de fleste av låtene, mens Maria Råkil får trefrem på et par. Til og med trommis Embla Karidotter Dahleng slipper til somsolovokalist. Og korer gjør de alle — inkludert bassist Marie Moe.

Svært mye av kveldens tilmålte halvtime var viet materialefra det nye albumet «På vei hjem», som kom ut for noen uker siden. Til trossfor at mange av låtene knapt har vært fremført live før, var det ikke antydningtil verken smårusk eller usikkerhet.

Spesielt Marie Amdam gir inntrykk av virkeligå trives i rampelyset uten å miste noe av den keitete sjarmen som sjarmererpublikum. Lett naiv ungpikepoesi og bergensk uten antydning til knoting kombinertmed fengende låter og refrenger som umiddelbart sitter i øret, gir også Razikaen unik identitet som ingen kan etterligne.

Mot slutten kom selvfølgelig også hitlåtene «Vondt ihjertet» og «Oslo». Riktignok kan en kanskje ikke forvente allsang når dusynger «Oslo, du er ingenting for oss» i hovedstaden. Men publikums respons vari høyeste grad både varm og hjertelig likevel. For det hele avleveres med etsmil om munnen og glimt i øyet.

Diskuter anmeldelsen og konserten under: