Her er tusenvis av tegninger og bamser fra 22. juli bevart

Flere hundre meter inn i fjellet oppbevarer Byarkivet unike vitnesbyrd om sorgen etter 22. juli.

Denne artikkelen er over ett år gammel

20.000 blomster, 4500 buketter og planter, 3500 lys, 1373 tegninger og 265 gjenstander.

Det er antallet gjenstander som ble lagt ned på Den blå steinen i dagene etter 22. juli 2011. Alt ble tatt vare på.

– Gjenstandene er en dokumentasjon på folks engasjement. Det slo meg raskt at det var nødvendig å bevare det, forteller arkivar Birger Haugdal i Bergen byarkiv.

Spontanalter

Han åpner dør på dør i fjellhallene i Hansaparken på Kalfaret i Bergen. 300 meter inn i fjellet, blant kilometervis av historisk materiale, oppbevares gjenstandene som ble lagt ned på «spontanalteret» på Den blå steinen for ti år siden.

– Et spontanalter er et slags minnested som oppstår etter en spesiell hendelse. Den blå steinen ble et sånt sted etter 22. juli.

Halvannen uke etter terrorangrepet, foreslo Haugdal å samle inn materialet. Blomstene hadde begynt å visne, tegninger og bamser måtte reddes før de ble for skadede av regn.

– Men vi kunne ikke bare gå og forsyne oss – hvem var det egentlig som eide det som lå der?

Byarkivet fikk nødvendig godkjenning av kommunen, og begynte det møysommelige arbeidet med å samle inn alt. Blomstene ble kompostert, resten ble tatt med til arkivet.

– Gjenstandene ble tørket og renset før det ble arkivert her, forteller Haugdal og åpner dørene til rullearkivet.

– En del av norsk dokumentarv

Meter på meter med brune arkivbokser kommer til syne. I hver av dem ligger bunker med tegninger, kondolansekort og brev.

«Jeg tenker på dere som har mistet noen», står det på ett, «Min dypeste medfølelse» på et annet.

– Det er til sammen tre meter med bare tegninger, brev og kort. I tillegg kommer alle eskene med bamser og andre gjenstander.

Haugdal åpner en tilfeldig eske. Store og små bamser ligger om hverandre – flere av dem ser ut som de har tilhørt noen før de ble lagt på Den blå steinen.

Nederst ligger en stor, hvit bamse som holder i en rosebukett.

– Hele arkivet er innlemmet i det som heter Norsk dokumentarv, forteller Haugdal.

Han forklarer det som en litt fornem liste over norske dokumenter med særlig betydning. Listen er en del av Unescos arbeid med bevaring av kulturarv.

Også gjenstander som ble samlet inn i Oslo og Stavanger er en del av dokumentarven.

– Arkivet fra Oslo er sikkert tre-fire ganger større enn det vi har her, men det er viktig at vi tar vare på dette.

Har aldri vært utstilt

Materialet fra Bergen har aldri vært fysisk stilt ut. Siden det ble samlet inn for ti år siden, har det vært pakket ned i fjellhallen på Kalfaret.

– Har det vært tanker om å stille ut materialet i forbindelse med tiårsmarkeringen?

– Ikke som jeg kjenner til. Vi driver først og fremst med å samle inn og ta vare på ting. Det måtte i så fall andre tatt initiativ til.

– Som Bergen kommune?

– Ja, for eksempel.

Alt materialet er digitalisert, noe som ble til en digital utstilling, laget til ettårsmarkeringen i 2012.

Haugdal tror gjenstandene var et viktig uttrykk for folks følelser etter terrorangrepet.

– Folk blir følelsesmessig berørt av denne type hendelser. Man får behov for å vise en form for respekt eller sorg for det som har skjedd.