Bakmannen

Tre mantraer har fulgt Jørg Ellertsen gjennom karrieren, vær dyktig, jobb med stjernene og ikke gjør noe for pengenes skyld. Så ble han også impresario for de aller største.

EN FOLKESTJERNE: Grethe Kausland kom inn i bildet da Ellertsen og Yngvar Numme satt på kontoret og lette etter en jente til en forestilling i Tønsberg. Kausland fikk rollen etter første audition og arbeidet med Ellertsen i 20 år. - Grethe er kanskje det største talentet Norge noen gang har fostret. Som person var hun både fryktelig upresis og fryktelig presis på en gang. Dersom du privat inviterte henne til middag kunne hun komme tre timer for seint, men på prøver var hun alltid der på minuttet. Hun var et folkelig eventyr, sier Ellertsen.
  • Hanna Huglen Revheim
Publisert Publisert
SAVNER SHOWET: - Mitt største savn er at vi har mistet det jeg kaller showbiz. 80 eller 90 prosent av det som settes opp i dag er standup, men det er ingen produksjon. Jeg savner det musikalske, orkesteret, sangerne, kulissene og kostymene, sier Jørg Ellertsen.
icon
Denne artikkelen er over syv år gammel

Det var en nyttårsaften at impresario, sceneprodusent, manager og teatersjef Jørg Ellertsen fikk øynene opp for Øystein Sunde.— Han målbandt Rolv Wesenlund, var kjapp som et uvær. Jeg tenkte «hva faen er dette her, en som kan målbinde Rolv Wesenlund, han må vi få fatt i». Første dagen jeg var tilbake på kontoret, ringte jeg, og siden da har vi hatt kontakt, sier Ellertsen.

Nå er Ellertsen 83 år gammel, og har levd et helt liv som stjernenes bakmann og tilrettelegger i showbiz. Denne uken kommer han til Bergen og Humorfest, der han skal fortelle om nettopp det livet han har hatt i underholdningsbransjen.

— Det har vært et veldig variert liv, forteller Ellertsen.

Begynte med jazzavis

SHOWKOLADE: Gjengen i «Showkolade» samlet i 1975. Fra venstre: Jørg Fr. Ellertsen, for øvrig fire av fem Dizzy Tunes, Benny Borg og Grethe Kausland.

Først bestemte han seg for å bli jurist. Så ombestemte han seg, og ville heller lage en sladderavis, lignende Se og Hør. Men under en bytur med en russekompis som mente at jazzaviser var tingen å satse på, ombestemte Ellertsen seg på ny.— Det var to jazzaviser i Sverige, men ingen i Norge. Det første jazzbladet mitt het «Swing». Det kom bare ut tre ganger, men ble inngangsporten min til bransjen.

Da han så hvordan konserthus kunne fylles med kommersialiserte jazzkonserter, tok Ellertsen skrittet fra papiret til scenen.

— Vi kalte det for en jazzkonkurranse, og i tillegg til noen skuespillere fra DNS, var det seks band som konkurrerte. På det meste trakk vi 1200 mennesker.

Men amatørkonserter ble fort til noe annet, og Ellertsens arbeid ble mer avansert. Egil Monn-Iversen, som hadde startet plateselskap i Oslo, ville at Ellertsen skulle jobbe for dem i Bergen. Men allerede etter et halvt år ble han hentet til Oslo som salgssjef, 26 år gammel.

— Vi var unge og nybegynnere alle sammen. Jeg tror Egil var eldst med sine 30 år. Platene ble spilt inn i hallen i en villa, mens teknikerne satt i kjelleren. Blant andre «Calypso om våren» ble spilt inn der. Det var litt gründervirksomhet, jeg tror den type mentalitet skaper mye rart rundt i verden.

Troll og Dizzie Tunes

MIDDAGSGJESTER: - Wenche Foss var veldig hyggelig. Jeg har aldri jobbet med henne, men jeg traff henne. En gang for mange herrens år siden spiste jeg en torskemiddag med henne og Leif Juster på Hotell Norge i Bergen. Da fortalte jeg disse to hva jeg ville gjort om jeg var dem, med turné og måten å jobbe på. Det tror jeg aldri hun glemte. En gang hun ringte meg, jeg tror det var et par måneder før hun døde, sa hun: «Jeg må si en ting til deg, jeg angrer litt på at jeg ikke gjorde som du sa. Da var vi dumme. Da sa jeg, det er greit, det toget er gått», forteller Jørg Ellertsen. På bildet er han sammen med Foss og konen Anne Margrethe Ellertsen.

Etter hvert vokste plateselskapet til Egil Monn-Iversen seg stort, og i 1964 ble det solgt til Arne Bendiksen.— Da var det ikke plass til meg lenger. Arne var den lille mannen som ville være stor og gjøre alt aleine. Da fant jeg ut at jeg fikk starte for meg selv, med to tomme hender, som det heter, forteller Ellertsen.

Med seg på laget fikk han Iver Thorstensen, innspillingssjefen som også hadde fått sparken. Ikke mye senere ble Dizzie Tunes de første artistene de fikk i stallen.

— Egentlig skulle Dizzie Tunes på turné for Arne Bendiksen, men han oppførte seg så dumt at de heller ville være hos meg.

Siden den gang har han og Dizzie Tunes fulgt hverandre gjennom karrieren, og med dem kom både Grethe Kausland og Benny Borg. Så ballet det på seg, og på det meste hadde impresarioen fra Bergen 19 artister i stallen.

Nedturer

BEGYNNELSEN: «Lykke til» var den første revyforestillingen Ellertsen satte opp, og ble fremført til lunken mottakelse på Chat Noir i 1968. Fra venstre: Tor Erik Gunstrøm, Yngvar Numme, Svein Helge Høgberg, Elisabeth Granneman, Øyvind Klingberg og Einar Idland.

Selv om mye gikk som det skulle, var det også ting som skar seg. Deriblant Ellertsens første revy, «Lykke til».— Den gikk så dårlig at det var helt utrolig, vi ble slaktet og solgte lite.

Til slutt bestemte Ellertsen seg for å kaste hele forestillingen, skrive en ny og få Wenche Myhre med i programmet.

— Alfred Næss, som var tekstforfatter, sa «du er ikke riktig», da han hørte jeg ville skrive en ny forestilling. Men vi gjorde det, og tittelen ble «Syv glade lerker på en blå gren». Har du hørt om noe så dumt? Det blå skulle assosieres til kulturen, og syv glade lerker det var Dizzie Tunes, Ivar Medaas og Wenche Myhre.

De dro til Bergen og fremførte den der, til det som i begynnelsen var fulle saler.

— Men så måtte Wenche slutte etter påske og jeg tok inn en svensk jente. Da gikk denne forestillingen like dårlig som den første. Det lærte meg én ting, jobb kun med stjernene. Det er mitt mantra. Bare stjerner, ikke noe annet. Du venter til du finner en stjerne, eller så lager du en stjerne. You have to make it, og det er ikke lett.

Gitarkameratenes tilblivelse

I 1990 startet Ellertsen Dizzie Showteater i Oslo. Teaterets største publikumssuksess var «Bare gode venner» med Hege Schøyen og Øivind Blunck, som solgte 170.000 billetter på to år.

— Det er sånne tall man bare kan drømme om i dag.

I tillegg har Dizzie Tunes spilt på teateret to ganger, Øystein Sunde fem ganger og Gitarkameratene to ganger.

— Alt kom til på en rar måte, også gitarkameratene. Øystein (Sunde, journ.anm) kom ofte innom kontoret for en kaffe. På ett av besøkene sa han til meg: «I helgen var jeg i Fredrikstad, og spilte sammen med Lars Klevstrand, Halvdan Sivertsen og Lillebjørn Nilsen på en kafé».

I Fredrikstad hadde de fire gjort stor suksess, og Sunde spurte Ellertsen om de ikke skulle tenke på å gjøre noe mer ut av kafékonserten. Siden Klevstrand skulle spille i «Les Misérables», foreslo Sunde Jan Eggum som fjerdemann. Ringerunden ble tatt, én etter én sa de ja. I begynnelsen manglet gruppen et navn, og reiste på turné under navnet «Konsert».

— Vi solgte ikke mange billetter, men dæven for noen kritikker vi fikk. Etter hvert ble folk helt elleville. Til slutt var det Lillebjørn så kom på det gode navnet «Gitarkameratene», og vi la ut på en ny turné. Hvis vi skal snakke økonomi, så tenk at vi solgte 6000 billetter til fire konserter i Grieghallen på en fredag og en lørdag. Alle kostnadene var de fire gitaristene og en lydmann. Det var en pengemaskin, men også en enorm kunstnerisk suksess. En fantastisk opplevelse, sier Ellertsen.

Kulturredaktørens utvalgte

Nyhetsbrev Jens Kihl er kulturredaktør i Bergens Tidende og gir deg hver torsdag de beste sakene fra kulturverdenen.
Publisert
BT anbefaler

Hun kunne bruke opp mot 500 timer på å lage vaktplan. Så tok hun grep.

Nå har hun utviklet et nytt turnussystem.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. 11-åring til legevakt etter trafikkuhell på Askøy

  2. Pilotene villige til å la SAS gå dukken

  3. – Veien har på rekordtid blitt den største campingplassen i Bergen

  4. I 1991 kom han til Bergen. Lørdag ble han siktet for terror.

  5. Dette gjer du om du trur du har korona

  6. Er det umulig å holde seg slank etter overgangsalderen? Dette svarer legen.