Våt høst

Sommeren var våt. Og nå er «Fifty Shades of Grey» kommet på norsk.

Publisert: Publisert:

syd336f5.jpg

« Why don’t you like to be touched» Ana whispered, staring up into soft grey eyes»

«Because I’m fifty shades of fucked-up, Anastasia »

Det er den store dagen. Cathrine Bakke Bolin, redaktør for oversatt litteratur i Gyldendal, har vært på morgen-TV, morgenradio, gitt intervjuer til avisene, Dagsrevyen venter – og ennå er klokken bare ti. Nei, hun skal ikke snakke om en Nobelpris-vinner. Hun skal snakke om 33 paller med «Fifty Shades of Grey».

Den norske  oversettelsen av litteraturverdens aller heteste potet er nemlig ankommet forlagshuset. I 50.000 eksemplarer. Hypen dundrer videre: 40 millioner solgte eksemplarer blabla ... 41 land blabla ... 26 uker på topp av New York Times´ bestselgerliste blabla ... E.L. James en av «verdens 100 mest innflytelsesrike» av Time Magazine, det ventes babyboom i England ... blablabladibla. Filmrettighetene er solgt, soundtracket kom allerede i går, og så du tilfeldigvis «Skavlan»?

Så hva handler alt dette om? Jo. Tre bøker om litteraturstudenten Anastasia Steele (21) og industrimagnaten Christian Grey (27). Hun er jomfru, han er alfamann. Han beskrives som «vakker og intelligent, men også dypt skremmende», og tiltrekkes av Anas « «kjølige skjønnhet, kvikke hode og uavhengige sjel». Ved første samleie får Ana tre orgasmer. Derfra og ut har de masse, masse, masse sex. Sadomasochistisk sex.

Klassisk kioskroman,   altså, bortsett fra den noe utypiske SM-sexen. Den har mange ment mye om, så mer om det seinere. For i verdens mest omtalte litterære fenomen er Erika Leonard, TV-produsenten bak pseudonymet E.L. James, helt sentral. Tobarnsmoren levde et ordinært liv, og pendlet daglig inn og ut av London, mens hun pløyde mengder av kiosklitteratur. Én dag bestemte hun seg for å skrive noe bedre selv, postet noen småfortellinger på hjemmesiden sin, og fikk så god respons at hun videreutviklet det til bøker. Som ble gitt ut på et australsk e-bok-forlag, og deretter kjøpt av det anerkjente forlaget Random House i USA. Resten er moderne litteraturhistorie, og nå har Erika Leonard kjøpt seg ny bil. For å si det sånn.

- Det lar seg nesten ikke lenger gjøre å få intervjuavtaler med henne. Dette er en forfatter som har full kontroll på prosjektet sitt. Dessuten er det en kvinne som definerer kvinners seksualitet, sier Bakke Bolin. Det var hun som hentet hypen til Norge i mars. Etter først å ha takket pent nei til rettighetene, bråvåknet hun en natt og skjønte at hun var i ferd med å gjøre en gigantisk bommert, i likhet med de andre norske forlagene som takket nei. Dagen etter dro hun gullkortet og kjøpte rettighetene.

- Mange sa «norske kvinner er ikke som de amerikanske», men noen ganger må vi ta sjanser. Vi visste jo at dette ikke var bøker som kom til å vinne priser. Men vår liste skal speile de store, internasjonale litterære diskusjonene, og her var det så mange mekanismer i sving at vi var nødt til å utforske det. Det var fenomenet, mer enn innholdet, vi ville utforske, sier Cathrine Bakke Bolin.

SUKSESSFORFATTEREN: E.L. James. Foto: REUTERS

Hos Norli på  Torgallmenningen har den engelske versjonen av bøkene vært utsolgt mange ganger siden forsommeren. Nå går den norske utgaven også unna.

- Vi har måttet ombestille flere ganger. Alle slags folk kommer for å kjøpe boken, fra de helt unge til de godt voksne. Det er det som er så vittig. Det er riktignok flest damer, sier butikksjef Kjersti Nielsen. Salget blusset kraftig opp i sommer da Siv Jensen fortalte i flere medier at hun var hektet på «Fifty Shades»-bøkene.

- Det tok av hos oss etter at hun hadde snakket i mediene om hvor strålende lesning dette var. Da skulle du sett her i butikken hos oss, forteller Kjersti Nielsen. Også Ark Beyer har sett Jensen-effekten.

- De lurer nok på hva potensielle statsledere liker å lese, tror Gørhild Aakre, daglig leder. Hun sier alle typer bergensere, flest kvinner, kjøper boken.

- Men overraskende mange menn har også skaffet seg den. Og det er ingen som ber om å få pakket den inn i brunt papir under disken. Folk kjøper heldigvis det de vil ha, sier Aakre.

Kritikerne, derimot,  har slaktet bøkene.

-  Det beste man kan håpe kommer ut av «Fifty Shades of Grey», er at det blir morsommere under dynene, sier Aftenpostens anmelder, Vidar Kvalshaug. Han kalte den første boken «en kalkun ribbet for fjær», og mener forfatterens største prestasjon er at hun selv med all denne SM-sexen klarer å sjokkere, fenge eller underholde. Men han synes ikke boken skal omtales som «damebok».

— Også menn kan få noe ut av den. Det kan nok være spennende å få innblikk i en slik verden, selv om de fleste nok ikke driver med tabusex, sier Kvalshaug.

Dagsavisens anmelder, Gerd Elin Stava Sandve, mener bøkene er «så dårlig at det er pinlig». Men hun synes moralen er mer problematisk: - Faktum er at Ana forelsker seg i en mann som slår. Han banker henne, og holder seg ikke innenfor reglene de har avtalt i kontrakten. Hun griner og synes det er fælt, men aksepterer det, fordi hun elsker ham og tror han trenger det. Det er en forferdelig beskjed å sende til alle som lever i voldelige forhold: «Med nok kjærlighet kan dette kureres. Kan du ikke bare elske litt hardere?». Menn som slår, forandrer seg ikke. Det beste du kan gjøre er å komme deg vekk, ikke bare bli og gå med på mer og mer. Jeg forstår ikke at dette utelukkende skal hylles som frigjørende, sier hun til Bergens Tidende.

- Jeg tror ikke suksessen bare handler om at «kvinner er kåtere enn vi tror». Mange lurer nok rett og slett på hvordan det går; dette er en klassisk kjærlighetshistorie om et par med dårlige odds. I tillegg fremstilles boken som noe litt mer stuerent enn kiosklitteratur, med sobert, lekkert omslag. Det fremstår som ekte litteratur, sier Stava Sandve.

Vidar Kvalshaug synes karakterene er klisjéfylte, men ikke uten rot i virkeligheten.

- Suksessfulle mennesker skildres gjerne med en fortid som gir dem en dragning mot det mørke i seksualiteten. Man finner jo nærmest årlig et parlamentsmedlem i England som er kvalt av en appelsin i kjeften under ekstrem sexlek, sier Kvalshaug.

Hvem er så   denne mørke, mystiske Christian Grey?

- Han er fattiggutten som har opplevd den amerikanske drømmen. Han er adoptert, og har et vanskelig forhold til sin biologiske mor. Det har resultert i et veldig komplekst forhold til kvinner. Dessuten er han steinrik. Selvfølgelig er han det. Her får Anastasia alt hun vil, ler Cathrine Bakke Bolin. For det stopper liksom aldri: han er høy, bredskuldret, muskuløs, karismatisk og selvsagt ulastelig antrukket.

- Det er noe uhyre besnærende ved ham. På mange måter er han litt lukket, og styres av hendelser i fortiden. Ana har som prosjekt å forstå litt hvem han er, og hva han ønsker.

- Dette høres ikke ut som de mennene norske kvinner gifter seg med?

- Nei, men kanskje de eksisterer i fantasiene. Fantasien er et ukontrollert rom, der fornuft og forventninger ikke helt eksisterer, og der det er lov å gi seg hen. Det man fantaserer om, er jo ikke nødvendigvis det man ønsker i det virkelige liv. Mange trekker dette inn i en større politisk diskusjon, og glemmer å skille mellom fiksjon og virkelighet. Det er viktig å huske at dette er ren underholdning, sier Bakke Bolin.

-  Forlagene pøser nå ut det de har liggende av erotisk litteratur. Med jevne mellomrom kommer det slike bøker som skaper fornyet interesse for erotisk litteratur. Sist gang var det de franske klassikerne.

Jeg tror dette er noe alle overvåker nå; børster støv av tidligere erotiske verker, rekrutterer nye forfattere. «Fifty shades» egner seg godt for å utforske e-bokmarkedet. I løpet av fire dager ble den vår bestselgende e-bok, sier Bakke Bolin.

- «Fifty shades» har utløst en flom av tilbud. Nå får vi nesten daglig tilbud om erotikk fra utlandet. Vanligvis jobber vi med klassikere og nobelprisvinnere. Så sitter vi her og får plutselig tilbud om å kjøpe cowboyerotikk! Det takket vi nei til.

Det finnes nok av  menn i tradisjonen «mystisk, lukket mann, ridd av hemmeligheter» i litteratur og film. Fra Jane Austens Mr. Darcy, via Richard Gere-karakteren i «Pretty Woman», til Don Draper i «Mad Men». Anmelder Vidar Kvalshaug mener Christian fra Henrik Langelands «Wonderboy» er en norsk parallell til Grey. Han er ikke overrasket over at erotiske bøker selger som hakka møkk for tiden.

- De markedsfører ikke den intellektuelle kvaliteten, men den seksuelle. Personlig må jeg innrømme at jeg ikke er i stand til å bedømme hvor realistisk skildringene av denne typen sex er. Men hvis en mann og en kvinne leser dette sammen, og deretter går på Jernia og skaffer seg kjetting og karabinkroker, så kan vel i det minste Jernia få et visst oppsving.

Hjemme på kjøkkenet  sitter Niall Leonard, E.L. James’ fortumlede ektemann, og prøver å forholde seg til at minst 40 millioner lesere verden over grubler på om fruens sexskildringer er hentet fra deres private «Smertens røde rom». Lite er endret, skriver han i The Guardian.

- Kommentatorene ... antyder at vi nå tilbringer ettermiddagen i et evighetsbasseng med dresserte delfiner som serverer oss kald Bollinger. I virkeligheten må noen gå på tur med hunden, ungene må få mat, hentes og bringes ... Da «Fifty Shades of Grey» ble nummer én på New York Times-bestselgerlisten, byttet vi ut vår gamle Honda med en stor, blank Volkswagen, men det er omtrent alt vi har gjort. Nå har døren på steikeovnen falt av, og vi må bytte ut det gamle kjøkkenet vårt.

Publisert: