Snart åpner Festspillene dører og vinduer for et stort program med tilbud til alle folk i alle aldre. Vi har med utgangspunkt i grunnlovsjubileet ønsket at årets festival skulle ta opp viktige emner, for eksempel demokratiske verdier. Vi er derfor glade for at en rekke forestillinger har skapt omtale og meningsutveksling allerede lenge før festivalen starter.

Ikke minst gjelder dette konsertforestillingen «Kardemomyang». Musikkelever ved Kum Song Middle School no. 1 fremfører her sanger fra Torbjørn Egners «Kardemomme by» sammen med sanger fra Nord-Korea og for eksempel amerikanske «My way». Forestillingen, som har mange lag, er iscenesatt av kunstneren Morten Traavik.

Den beste kunsten avviser normalitetsbegreper og innlærte normer. Den skaper motstand og stiller spørsmål. Det er denne kunsten som sår et frø i oss mennesker, og som får uventede følger for hvordan vi opplever verden. Disse kunstneriske uttrykkene passer ikke inn i våre behagelige og trygge rammer for hvordan vi oppfatter oss selv og verden omkring oss.

Traaviks prosjekt har provosert mange, selv om det ennå ikke har hatt premiere, og Festspillene er blitt kritisert for å sette forestillingen på plakaten. Noen har kalt prosjektet kynisk og spekulativt, og det henvises blant annet til FNs Menneskerettighetsråds omfattende rapport om menneskerettigheter i Nord-Korea, som ble offentliggjort i februar i år.

Denne rapporten fastslår at landets styrende regime begår forbrytelser mot menneskeheten, og overgrepene mot egen befolkning betegnes som «ubeskrivelige grusomheter».

FN-rapporten bringer ikke ny viten om Nord-Korea, men bekrefter det, vi visste fra før: Nord-Korea er et diktatur og betegnes med rette som verdens mest lukkede land. Det er et regime som på ingen måte er forenlig med våre begreper om demokratiske rettigheter.

I 60 år har verdenssamfunnet brukt sanksjoner, boikott og fordømmelse i forsøk på at få endret forholdene i Nord-Korea. Det ser ikke ut til å virke etter hensikten. I kapittel 5 i FN-rapporten: Konklusjoner og anbefalinger, heter det derfor:

«Undersøkelseskommisjonen anbefaler at nasjoner og ikke-statlige organisasjoner fremmer muligheter for mellommenneskelig dialog og kontakt på områder som kultur, vitenskap, sport, god styring og økonomisk utvikling som vil gi innbyggere i Den Demokratiske Folkerepublikken Korea mulighet til å utveksle informasjon og bli eksponert for opplevelser utenfor sitt hjemland. Den Demokratiske Folkerepublikken Korea og andre nasjoner bør fjerne hindre for mellommenneskelig kontakt …»

Det er ikke uten grunn at kulturelt diplomati internasjonalt er blitt et viktig redskap for å skape mellommenneskelig forståelse og for å bygge bro mellom nasjoner.

Festspillene etterlever og etterprøver konkret FN-rapportens anbefalinger. Gruppen fra Nord-Korea ankom Bergen allerede før helgen og både 17. mai-tog, båttur og skolebesøk står på programmet. I dag holder musikkelevene felleskonsert med koret fra Skranevatnet skole. Bare to av de syv unge fra Nord-Korea har tidligere vært utenfor landegrensene.

Den borgerlige tenketanken Civita og deres fanebærere Kristin Clemet og Bård Larsen er blant de sterkeste kritikerne av «Kardemomyang». De har også advart mot Traaviks tidligere Nord Korea-prosjekt. Kritikken er en kanonade av gjentakelser som fremviser en kvelende konsensus av politiske readymades.

Med stor virkelyst bruker de Traaviks kunst til å fokusere på sin egen agenda, men uten å ha grep om det komplekse og motsetningsfulle i Traaviks kunstprosjekter. Med «Kardemomyang» ønsker vi å vise at det finnes et kritisk potensial i kunsten — at kritisk, kunst med mange lag kan skape kollektiv refleksjon som ikke bare beriker vår forståelse av omverdenen, men også vår egen selvforståelse. Prosjektet innebærer også at de medvirkende fra Nord-Korea får komme ut og oppleve et annet samfunn enn det de er oppvokst i. Dette er helt i tråd med FN-panelets anbefalinger.

Festspillene har invitert Civita til «Kardemomyang» 22. mai - en forestilling de har anmeldt før den er blitt vist. Dette takket de nei til. Verken Traavik eller jeg er invitert til panelet til Civitas frokostmøte, som tar utgangspunkt i forestillingen.

Det er flere forskere som har uttalt seg positivt om Traaviks Nord-Korea-prosjekter, men disse synes ikke heller å være interessante. Det er synd. Den kritiske dialogen er den beste måte å komme videre på. Sagt med mesteren Dalai Lamas åndelige raushet:

«Når man øver seg på toleranse, er ens fiende den beste læremester».