Bergens beste arkitektur: Dette er finalistene

BTs lesere kårer Bergens beste i ti ulike kategorier denne sommeren. Her er de fem finalistene i kategorien arkitektur.

I 2019 ble Håkonshallen kåret til Bergens flotteste bygning.
Publisert Publisert

Hva er den mest imponerende arkitekturen byen har å by på?

Bergens beste arkitektur kan være en skjult perle, et stilig nybygg eller et flott, gammelt hus.

1

«Fortjener å hentes frem på nytt»

Navn: Mariakirken

Juryens begrunnelse: Byens eldste bevarte bygning og oppført før 1150, ifølge Bergen byleksikon. «Den lange historien er fenomenal», skriver en av BT-leserne som nominerer den restaurerte kirken. «Den har havnet litt i bakleksen og fortjener å hentes frem på nytt», skriver en annen. Kirken ble pusset opp i fem år, og åpnet i ny drakt i 2015.

Hildegunn Isaksen


– Mariakirken er en helt riktig finalist, utbryter presten om middelalderkirken i Dreggen.

I perioden 2015–2020 jobbet hun som prest nettopp der. I tillegg har hun hatt mange omvisninger for både barn og voksne.

– Det som først og fremst slår meg er historien kirken forteller. Alt fra steinene i fasaden til utsmykkingen på innsiden. Bygget forteller både Bergens og bibelens historie.

Kirken, som tidligere gikk under navnet tyskerkirken, var Bergens vindu mot verden, mener hun.

– Den kobler oss til Hansatiden, ligger nær sjøen og tett på både Rosenkrantztårnet og Håkonshallen. Samtidig som den er monumental er kirken også mild i formen.

På steingulvet har folk i over 900 år båret barn til dåpen, gitt hverandre sitt ja og båret ut sine døde.

– Kirkebygget forteller en historie som både er en del av fortiden og nåtiden. Forhåpentligvis vil den også fortelle en historie til våre barn og barnebarn i fremtiden.


2

«Dypt hatet og høyt elsket»

Navn: Bergen rådhus

Juryens begrunnelse: Arkitekten Erling Viksjø tegnet den omstridte mastodonten i 1953. 21 år senere var bygget oppført i sin særpregede brutalistiske stil. I 2018 ble det oppdaget en alvorlig konstruksjonsfeil. Nå er rådhuset pusset opp for en halv milliard kroner, og åpner dørene på nytt i sommer. «Dypt hatet og høyt elsket i den bergenske folkesjelen», heter det i en nominasjon. «På tide å gi vårt alles rådhus hederen det fortjener», skriver innsender.

Per Arne Larsen


– Jeg synes rådhuset har vært litt undervurdert, sier byråden for for finans, næring og eiendom.

Forrige gang bygget var med i en kåring i Bergens Tidende, ble det kåret til «Bergens styggeste bygg». Larsen håper finaleplassen i Bergens beste kan gi høyblokken en ny sjanse hos bergenserne.

– Det er et ikon i bybildet. På avstand er det monumentalt og symmetrisk, når du kommer tett på ser du masse fine detaljer, for eksempel den sandblåste elvegrusen i fasaden.

Da rådhuset måtte stenge ble det en diskusjon om bygget skulle rives eller rehabiliteres. Byråden er glad for at man endte med å beholde Viksjø-bygget.

Nå mener han det fremstår flottere enn noen gang – og at det er på tide å gi det sentrale bygget en ny sjanse.

– Det har blitt utrolig fint og det er flott å se hvordan mest mulig er tatt vare på.


3

«Fantastisk tretopphytte»

Navn: Konglen på Fløyen

Juryens begrunnelse: I enden av lekeplassen på Fløyen, fire meter rett opp i luften, henger det som kanskje kan kalles en hytte. Den har i hvert fall sengeplass til to voksne og to barn og er tegnet av Utmark arkitekter. «Fantastisk tretopphytte», skriver BT-leseren som har nominert det som kanskje er byens mest spesielle overnattingstilbud. Konglen ble heist i luften høsten 2021.

Jacob Schroll


Den bare ett år gamle Konglen er kun bygget i tre og har hentet inspirasjon fra båtkonstruksjoner.

– Lette materialer som er sterke i konstruksjonen. I et klimaperspektiv lever den opp til tanken om å benytte lokale råvarer og et uttrykk som går i ett med naturen, sier arkitekten.

Han har tegnet hytten og bygget den sammen med snekker Ole Iden.

Selv om det er et byggverk, er det naturen Schroll trekker frem som det mest særegne med hytten.

– Man er litt i ett med elementene. Når vinden blåser, beveger hytten seg. Og når man ligger der er det et vindu i toppen som gjør at man kan se opp i trekronene. Det er noe eget å sove svevende over bakken.

Schroll forteller at barnehagebarna på Fløyen ga jevnlige, og ærlige, tilbakemeldinger.

– De godkjente hytten og sa de likte den. Konglen er arkitektur som får folk ut og som får dem til å oppdaget fjellet. Det er en inngangsportal til det å være ute, et folkehelseprosjekt, i tillegg til å være noe gøy.


4

«Ikonisk landemerke»

Navn: Bergen Jernbanestasjon

Juryens begrunnelse: Et av byens ikoniske landemerker, oppført i 1913 og tegnet av arkitekt Jens Z.M. Kielland. Ifølge Bergen byleksikon er stasjonen den eneste som fortsatt har den store toghallen i opprinnelig funksjon. Stasjonen ble fredet i 2003, og er restaurert en rekke ganger, senest i 2016 og 2017. «Den gamle murbygningen og glasstaket passer overraskende godt sammen», heter det i begrunnelsen til en av innsenderne.

Melissa Rudi


– Veldig gøy at jernbanestasjonen i Bergen er nominert, sier Melissa Rudi, seniorrådgiver for kulturminnevern i Bane NOR.

Hun forteller at det monumentale stasjonsbygget sier noe om betydningen det hadde da det ble oppført.

– Det har ligget ganske uendret i over hundre år som et knutepunkt for millioner av reisende.

Alle har et forhold til jernbanestasjonen, trekker hun frem. Og arkitekturen understreker nettopp nasjonalfølelsen, inspirert av middelalderarkitektur og bygget i naturmaterialer som gneis, granitt og skifer.

– Den er et stykke Norgeshistorie, og bergenshistorie, knyttet til fullføringen av Bergensbanen – en av landets største investeringer noensinne.

Som den eneste toghallen i Norge som fortsatt er i opprinnelig funksjon, skiller den seg ut. Men også i europeisk kontekst er den «nokke for seg sjøl»:

– Stasjonsbygget er helt unikt i sitt arkitektoniske uttrykk og en av de siste byterminalene som ble bygget i Europa med den klassiske hvelvede toghallen av stål.


5

«Et gjennomført flott bygg»

Navn: Humaniorabiblioteket

Juryens begrunnelse: Universitetsbiblioteket flyttet i 1961 inn i bygget tegnet av Kåre Kvilhaug og Jo Svare. Biblioteket er påkostet av J. L. Mowinckels rederi til minne om statsminister Johan Ludwig Mowinckel. Bygget er rehabilitert i 2005 og fredet i 2014. «Et gjennomført flott bygg med ulike byggematerialer som passer godt sammen», skriver en BT-leser.

Maria-Carme Torras-Calvo


– Det er ikke mange eksemplarer på modernistisk arkitektur i Bergen som er så praktfullt som dette, sier biblioteksjefen om arbeidsplassen på Nygårdshøyden.

Biblioteket fungerer som både studiested, bibliotek, et sted for forskning, utstillingslokale og møteplass. Og det er åpent for alle.

– Vi har nettopp modernisert innsiden til å bli et bibliotek som passer til måten studenter og forskere jobber på i dag. Selv om deler av bygget er vernet, har det vært mulig å tilpasse det nåtidens behov, sier hun.

Torras-Calvo forteller at studentene leser i kafeen og spiser på biblioteket. Det er en del av en levende campus, mener hun.

– Studentene sier de elsker å være her. Det er en perle.

Også utsiden mener biblioteksjefen er både særegen og fortjener status som Bergens beste arkitektur:

– Hvis høyden hadde en skyline, ville biblioteket vært veldig synlig. Området hadde ikke vært det samme uten.


Publisert