Bergens beste hage: Dette er finalistene

BTs lesere kårer Bergens beste i ti ulike kategorier denne sommeren. Her er de fem finalistene i kategorien hage.

Publisert Publisert

Hvilken hage er byens beste?

Bergens beste hage er den som får deg til å stoppe opp og smile, eller gir deg ro i sjelen. Det kan være både en privat eller en offentlig hage.

1

«Herlig fargespill»

Navn: Merion og Helge Sebak

Juryens begrunnelse: Midt i rekkehusland har ekteparet Merion og Helge Sebak skapt en grønn oase. Plantene følger årstidene i et herlig fargespill, og det blomstrer fra tidlig vår til sen høst. «Fantastisk flott hage», lyder det enkelt og greit i nominasjonen.

Merion Sebak


– Oi, det er bra jeg sitter ned akkurat nå. Jeg er sjokkert og glad, sier Merion Sebak når BT forteller henne at hagen hennes er en av de fem hagefinalistene.

I hagen i Brakeveien i Fyllingsdalen blomstrer det nesten hele året. Sebak forteller at hun ofte bruker flere timer i hagen hver eneste dag.

I 42 år har hun og mannen bodd i huset. Hageinteressen har vart like lenge. Han lager bed, hun er ansvarlig for plantingen – og de blir aldri ferdige.

– Den forandrer seg hvert år med masse forskjellige farger, lukter og arter. Det er ikke kjedelig her, for å si det sånn, sier hun.

Sebak forteller at hagen, som er godt synlig for folk som går forbi, ofte blir et samtaletema for forbipasserende og naboer.

– En gang fikk jeg nesten klage fra en dame som kjørte forbi og sa hun holdt på å krasje fordi hun så sånn på hagen. Det beste er å inspirere og spre glede til barn og andre gjennom blomstene.


2

«Gir følelsen av den franske rivieraen»

Navn: Nina og Tor Kvalheim

Juryens begrunnelse: Nina og Tor Kvalheim har skapt et ekte hageparadis ved Salhusfjorden. Forskjellige avdelinger skaper ulike stemninger. «En del av hagen kan få deg til å mimre tilbake til egen barndom i bestemors hage, en annen del gir følelse av den franske rivieraen», heter det i nominasjonen. En spektakulær utgave av klatreplanten kinablåregn trekkes frem som et ekstra spesielt skue.

Nina Kvalheim


– Så gøy, utbryter Nina Kvalheim som en reaksjon på finaleplassen.

Hun og familien bor i et hus fra 1928, rett ved sjøen i Salhus. De siste årene har hun brukt mye tid på den omkringliggende hagen.

– Den er en blanding av romantisk og sydlandsk. Det er stort sett jeg som står for plantene mens mannen min er involvert når vi skal bygge ting eller lage grusganger, sier hun.

Hun kaller hagen mer en livsstil enn en hobby og kaller hagearbeidet en «frigjøring av kreativitet».

Kvalheim er ikke i tvil om hva som er det aller beste med hagen og som gjør det verdt å legge ned timevis med arbeid hver uke:

– Alle som kommer hit, uansett hvilken stil de har, sier de faller pladask og at det er et sted de finner ro. Da tenker jeg at jeg har gjort noe riktig.


3

«Utrolig mangfold»

Navn: Elly Prestegård

Juryens begrunnelse: Kunstner og professor ved Kunsthøyskolen, Elly Prestegård, maler både med pensel og spade. Hagen i tettbygde Langarinden er spektakulær. «Utrolig mangfold, stø plantekombinasjoner, poetisk og kunstnerisk tilnærming», heter det i nominasjonen.

Elly Prestegård


– Jeg kaller det ikke hagearbeid, jeg kaller det haging, fra engelsk «gardening». For det er ikke en jobb, det er en lidenskap, sier Elly Prestegård om hagen i Langarinden i Åsane.

Helt inntil skogkanten har hun en hage i ulendt terreng. Der har hun i 25 år prøvet og feilet for å finne ut hva som trives best i bergensklimaet.

– Så heldig er jeg. I Bergen betyr det at vannet renner unna. Det er en fordel å ikke være nederst på sletten. Også gir det flott utsikt, det ser jeg på som en utvidelse av hagen.

– Jeg har enorm appetitt og har sikkert over 5000 frøplanter. Blant annet har jeg mye planter fra Himalaya, Japan og Nord-Amerika. Det er steder vi kan sammenlikne oss med og de plantene trives godt her, sier hun.

Ferdig blir hun aldri, og gjennom sommeren må hun holde seg i Bergen og nettopp i hagen.

– Reise på ferie? Nei, det må jeg gjøre om høsten. Jeg kan ikke holde på sånn som dette og så bare reise bort.


4

«En hage mot alle odds»

Navn: Monica Nuth

Juryens begrunnelse: Monica Nuths grønne fingre har gjort brosteinshagen til turistattraksjon. I høysesongen strømmer det på med skuelystne til potteparadiset. «En hage mot alle odds», skriver innsender om fargeeksplosjonen.

Monica Nuth


– Jeg hadde med meg potter da jeg flyttet hit for 30 år siden. Så har det bare ballet på seg. Jeg hadde behov for å ha noe fint og grønt rundt meg. Også er det bra å tilby insektene noe.

Nuths hage er langt fra et stille rekreasjonsområde, men fungerer likevel som terapi for eieren.

– Det å gjøre noe gjentakende og å vente på at noe skal springe ut og blomstre, er absolutt hageterapi. For ikke å snakke om de vakre fargene.

Pottene og plantene får tidvis hard medfart fra naboskolens fotballspilling, forteller hun.

– Det hender noen av plantene er litt flate på toppen etter å få blitt truffet av en fotball. Både skolebarna og foreldrene deres er nysgjerrige og slår gjerne av en prat. Jeg er sjelden alene her, sier Nuth.

Så mange forbipasserende har hun snakket med om potteparadiset gjennom årene, at hun får frø og avleggere på døren av helt ukjente. Hagevenner, kaller hun dem.

– Det er det beste med «hagen», at det er helt åpent og at alle kan gå bort og se. Det er ingen port eller hekk som folk må strekke på nakken for å se over.


5

«Fargebomber i pottevrimmel»

Navn: Anne og Svein Skogen

Juryens begrunnelse: Irrgrønn plen, fargebomber i pottevrimmel og et aldri så lite rododendron-paradis. Ekteparet Svein og Anne Skogen har dyrket frem planter i alle fasonger opp gjennom årene, også etter at Anne fikk konstatert et alvorlig Parkinson-tilfelle «De lever og ånder for sin flotte hage, hagen er den beste medisin», skriver datteren Christine Skogen i nominasjonen.

Anne og Svein Skogen


– Jeg har parkinson, og det er hagen som holder meg noenlunde i form og får meg ut, sier Anne Skogen.

I 42 år hun og mannen Svein bodd i huset og hagen på Paradis.

– Her er det mye forskjellig, jeg er særlig glad i rododendron. Den trives godt i Bergen, sier Skogen.

Hun forteller om drivhus med urter og grønnsaker, busker, plen, rabarbra og epler.

– Det er et evighetsprosjekt. Jeg kommer meg ikke lenger opp til drivhuset, derfor har jeg mest potter nå. Det gjør at jeg kan fortsette å grave i jorden.

– Jeg hjelper til med å bære litt her og der, men det er hun som er hjernen, sier mannen Svein om konens over 40 år lange prosjekt.

Hun er ikke i tvil om hva hun liker best med den store hagen:

– Det aller beste er helheten. Det er store trær, plen, en utestue vi kan ha gjester i. Både vi og andre har mye glede av den.


Publisert